Påskeutflukt
Som Vesteråling hender det M savner havet. Derfor tok vi en påskeutflukt til nærmeste kystlinje. Målet ble sjarmerende Stavern, og selv om det ikke er sommer fikk vi mye godt påfyll av god stemning.
En unik dyrehage
La oss være ærlige: de fleste foreldre frykter dorullhylser. Lubne barnehender lager fantasifulle kreasjoner med dem, og gleden og stoltheten er så tydelig. Problemet er bare hvor man skal plassere kunsten etterpå. For hvor passer den egentlig inn?
Påskefjelltur
Vi tok en impulsiv tur på fjellet etter en lang påskelunsj. Vi pakka sekken med noe godt, og la i vei. Målet for utflukten var hytta, for å sjekke hvordan den har klart seg gjennom den ekstreme vinteren.
Deilig hverdagskjekling
E var hjemme de to ukene før påske, og vi fant raskt tilbake til hverdsgsrytmen vår som familie. Det var overraskende rørende å høre jentene pludre sammen uten at det var en skjerm og geografisk distanse mellom dem.
Let´s do 52/13: Long exposure
D ville absolutt ha på seg finkjole i dag. Jeg fikk lov til å fotografere henne mens hun snurret rundt i den og følte seg fin. Jeg brukte strobefunksjon på blitzen min, og dermed fulgte også lav lukkerhastighet automatisk med på kjøpet. Teknisk har jeg nok fått til denne typen fotografering bedre før, men det var litt liten tid til å finregne på de matematiske forholdsformlene med en utålmodig prinsesse som bare ville danse.
Jeg synes uansett resultatet ble vakkert. Drømmende, flytende, alveaktig. Og D ble akkurat så yndig som hun drømte om.
Instagram i mars: den grenseløse kjærligheten
Mars var full av smil, latter, tårer, gapskratt, melankoli og sommerfugler i magen.
Let´s do 52/12: Black and white
E er hjemme en uke til, og jeg vil gjerne fotografere henne mens jeg kan. Derfor ble hun fokuset for ukas utfordring.
Jeg ville ikke ha store smil, bare at spillet mellom svart og hvitt skulle oppmuntre fantasien til å lage fortellinger.
Helgespasertur
Det er så fint når det dukker opp en tidslomme, og sola skinner og lufta er frisk. Da er det beste som finnes å ta på seg komfortable klær og gå til verdens ende. Eller så langt energien holder…
Betydningen av å kunne utfolde seg
D har behov for å uttrykke seg, så da må vi legge til rette for at hun får mulighet til det. Hvis hun vil hente fram alveantrekket fra kostymekofferten, er det selvfølgelig (nesten) alltid rett timing for det. Hvis hun vil ha tre hestehaler, så er jo dét ingen ingen umulighet, selv om det kanskje føles litt rart for en voksen. Og vil hun gjerne male og toppe det hele med glitter -ja, så må vi jo bare la kreativiteten få flyte (og håpe ikke altfor mye glitter havner på avveie…).
Let´s do 52/11: Rule of thirds
E er tilbake i et par uker, og det er pur lykke. D elsker å ha storesøster på plass. Hun vil være helt nær og gjøre akkurat det samme som hun gjør. Aller helst ville hun nok smelte helt sammen med henne, så hun aldri trenger å være adskilt fra henne igjen.
Hverdagens kompleksitet
Alvorligheten av å ha funnet ei lita flis i fingeren. Den samtidige lykken i å vite at nå kan man helt sikkert få ha på plaster.
Let´s do 52/10: The eyes have it
Det føles litt som jeg får tilgang til skjulte hemmeligheter når jeg fotograferer med makroobjektiv. Og det å fotografere øyet på denne måten, er som å få innsyn i et eget lite mikrounivers, med små stier som leder inn til enda større hemmeligheter. Nerver, tråder, systemer. Eller kanskje sjelen?
Vinterbursdag
Forrige helg inviterte vi til barnebursdag. Det ble den aller første ordentlige barnebursdagen for D. Og selv om vi har hatt mange barnebursdager for E gjennom årene, har nok covid gjort at det å få storinnrykk i det mest private enda føles litt uvant. Vi valgte derfor å gjøre det til en utebursdag, under åpen himmel og med akkurat så mye armslag som man trenger.
Let´s do 52/9: Selfie
Dette. Er. Virkelig. Kleint.
Men fotoutfordringen ledet meg hit, og da måtte jeg bare utføre… Dessuten har jeg bare godt av det. For å kjenne litt på hvordan de jeg har foran kameraet føler det.
Instagram i februar; dager som feide innom og plutselig var forbi
Solstrålene vokste seg lengre og sterkere, og strakk seg inn gjennom vinduene våre og tvers gjennom rommene. Støvfnuggene danset i solstiene, og alt var i bevegelse.
Hverdagsbursdag
I går, mellom jobb og kveldsmat, fikk vi tid til en bitteliten bursdagsfeiring for D. Hun fylte fire, og alle hjerter gledet seg. Til helga skal hun feire barneselskap for aller første gang, etter grepet covid har hatt om samfunnet i altfor lang tid. Da var det veldig greit å ta en prøvefeiring først, for å sjekke at vi fortsatt husker hovrdan det skal gjøres…
Let´s do 52/8: Leading lines
1) Ei lommelykt på et stativ bak modellen.
2) Flikking fram og tilbake for å få lyset til å slippe igjennom på de rette stedene.
3) En modell med god kontroll på statiske stillinger.
Let´s do 52/7: Love
I ukas utfordring ville jeg vise kjærligheten mellom foreldre og barn, hvordan man gjør sitt beste for å holde den lille beskyttet, samtidig som man gjør henne i stand til å leve livet utenfor, klar for alle verdens inntrykk.
Min dag
Mors dag. Ikke bare kunne jeg sove litt lenger, jeg fikk ikke lov til å stå opp. Så da var det bare å late som jeg sov tungt, mens jeg lyttet til hemmelighetskremmeriet på den andre siden av soveromsdøra.
Let´s do 52/6: At home
#letsdo52
#athome
