Å få være mamma
Jeg har to jenter i hjertet mitt. D, (fem, snart seks) som elsker livet og er nysgjerrig på å få vite alt, og E (19, snart 20) som har tatt steget ut i verden for å lære seg å fortelle visuelle historier. De er i hver sin livsfase, men beriker livet mitt på hver sin måte. Det gjør meg så lykkelig å få være mamma for dem.
Let´s do 52/8: Perspective
Through contrast
we find perspective.
Let´s do 52/7: Love
Jeg elsker familien min. Barna mine og mannen min. Når jeg fotograferer dem fester jeg kjærligheten jeg føler for dem til øyeblikk som kan tas fram igjen og igjen. Mesteparten av livet er fylt opp av denne kjærligheten.
Et kunstnerliv
D elsker å tegne og male. Til jul fikk hun akrylmaling og en palett å blande farger på. Hennes første visjon var å male et portrett av meg -med nordlys i bakgrunnen. Hun gjorde klar fargene, og veiledet meg til riktig positur. Hun visste akkurat hvordan jeg skulle sitte, og ga streng beskjed om at jeg måtte holde formen.
Improvisasjonens edle kunst
Lørdag formiddag, etter fokost og dagens første kaffekopp, før tanker om alle dagens bør gjøre og må gjøre meldte sin ankomst. Da fant D ut at det var den perfekte åpningen for å lage et papirposemonster. Og det var det jo.
Let´s do 52/6: Routine
Dager som kommer og går. Mest hverdager, med sine rutiner. Rammene som holder dagene sammen.
Lykken er…
Lykken er å bake brownies og attpåtil få lov til å ta seg av slikkepotten etterpå.
Lage sin egen pizza
D elsker å hjelpe til på kjøkkenet. Og ekstra artig er det når hun kan sette sammen ingredienser til sin egen favoritt. Det er enkelt å få til med pizza. Da kutter vi opp ulikt tilbehør, og så kan D plukke ut det hun helst vil ha selv. Hun får sin egen bunn som hun kan utfolde seg fritt på.
Let´s do 52/5: Winter
Snowflakes are kisses from heaven.
Instagram i januar: en bølge av dager
Januar gikk så fort. Den var full av vakre himler, julerester og nye begynnelser. Men plutselig var hele måneden borte. Kanskje glemte vi å bremse. Kanskje glemte vi å puste med magen. Kanskje var vi for opptatt av målet i stedet for veien dit.
Let´s do 52/4: Patterns
There is no
better
designer
than
nature.
De improviserte øyeblikkene
Hun hadde vært på besøk hos ei venninne. I et hviske-tiske-øyeblikk alene på badet hadde de farget håret glitterrosa. Hun kom hjem og følte seg fin. Hun tok på seg tiarahårbøylen hun har fått av storesøster og dro et rosa skjørt oppunder armene så det ble som et fosseffall av tyll.
Og sånn ebbet 2024 ut…
Etter hvert som ettermiddagsfargene senket seg over bygda vår, trakk vi i finstasen igjen. Vi skulle på nyttårsmiddag hos naboene.
Nyttårslunsj
Plutselig har nesten hele januar gått, og jula er ikke lenger samtid, men et minne. Dette er ett av minnene: Lunsj i drivhuset på årets aller siste dag. Det krispe, friske og kalde, lefseruller med godt komponerte smaker, varm kakao og lun eggerøre. Og tente lys.
Let´s do 52/3: Beauty
Skatter jeg har samlet.
Solstråler på et tutuskjørt.
Et kinn kjærtegnet av lys.
Let´s do 52/2: Zoom in
Between a dream and a dream.
Let´s do 52/1: Change
Trust the wait.
Embrace the uncertainty.
Enjoy the beauty of becoming.
When nothing is certain, anything is possible.
Å fortelle et år med tolv bilder
Det var som årets første måned hadde litt ekstra blanke ark. Vi plukket vekk alt fra stua, og begynte på nytt. Vegger og tak fikk varme, og vi fikk tørket støv av bøkene vi har valgt å fylle livene våre med. Strikkepinnene løp løpsk, og for første gang strikket jeg noe som ga tyngde i fanget. Jeg klarte det jeg hadde drømt om så lenge, og følte at jeg hadde blitt ett hakk voksnere. Senere fant vi fram barnet i oss, og dro på Disney on Ice. Det var som å være i et parallelt univers, der alt er litt vakrere og mer harmonisk.
Instagram i desember: rutiner og improvisasjon i balanse
Desember kom og desember gikk. Vi startet tidlig for å legge best mulig til rette for den. Den tok oss i hånda og ledet oss ut i en vill dans. Intenst men fint.
Let´s do 52/52: It´s all worth it
Noen bildeserier er det vanskeligere å skape enn andre. Det kan være kreativt eller teknisk, på grunn av dårlig tid eller dårlige forhold. Da jobbes det ekstra hardt i kulissene, og følelsen underveis er ofte at dette er et håpløst prosjekt.