Barndommens nostalgi
Jeg tilhører generasjonen som elsker Jul i Skomakergata. Stemningen som males fram der er selve julen for meg. Kanskje kiler det ikke fullt så mye i magen lenger disse dagene hvor vi teller ned. Men en appelsin med nellikspiker skaper i alle fall en varm og god følelse i magen, en litt sentimental følelse, en lengten tilbake til barndommens forventninger til høytiden.
Kraften i repetisjon
Han har bodd hos oss noen år nå. Han blir plassert på samme plass hvert år, sammen med de samme julekulene, boka, amaryllisen og nøttedekorasjonen. Alt som året før og året før det igjen. Det er noe trygt og godt med repetisjonen og det forutisgbare. Alt faller liksom litt på plass når vi pynter til jul.
Naturens egen pynt
I år pynter vi mest med naturlige farger. Da er det aller enkleste å bruke naturens egen pynt. Tørkede epleskiver lukter akkurat passe mye jul, og sprer sart juleglede i hjemmet.
Let´s do 52/50: All that glitters
Leave a little
sparkle
wherever
you go.
Kunstferdige utførelser
I dag slapp vi kreativiteten løs. Pepperkakene våre ble sirlig pyntet, i alle slags farger og med ulike stiluttrykk. Søstrene inspirerte hverandre, og den ene ideen tok den andre. I dag rakk vi ikke en gang å bli lei. Hadde vi hatt flere pepperkaker å pynte, kunne vi ha fortsatt enda en stund.
Endelig besøk
Hun har ventet lenge nå, men i natt skjedde det endelig: Rampenissen listet seg inn på rommet i løpet av natta og pyntet rommet hennes til jul. Hun tok initiativ til en liten ryddesjau der før hun la seg, og det ser ut til at det var akkurat det som skulle til. Nå skinner rommet av julestemning, og D kunne ikke vært mer fornøyd.
Luciadagen
I dag koser vi oss med lussekatter (som for øvrig er digre som brød, siden jeg blingsa på oppskrifta…).
Nissejente
Man føler seg liksom litt ekstra fin når man er kledd i rød fløyel…
Tilbake i hovedrollen
Sent i høst fikk jeg gå på skattejakt i et stabbur i bygda. Langt nede i en pappeske fant jeg en annen mindre eske. Jeg løftet forsiktig på lokket, og følte på meg at jeg hadde noe godt i vente. Der lå skjøre, delikat utformede julekuler og holdt på plassen sin i hvert sitt lille rom. Jeg følte umiddelbar kjærlighet.
Bålpannekos
Det var en sånn vakker ettermiddag, der himmelen var dypfiolett og stjernene glitret. Vi tok på oss varme klær så vi kunne være ute og nyte en stund. Når vi først var ute under åpen himmel, tente vi opp i bålpanna og stekte pølser til middag.
Kino på stua
Etter barnehage og middag tente vi opp i vedfyren, satte fram noen klementiner og pepperkaker og tente levende lys. Vi spente opp et lerret (kjøpt på loppis for mange år siden) og koblet til projektoren vår. Med ett hadde vi full kinostemning i stua. En fin måte å nyte ettermiddagskvelden på sammen -mens man gleder seg til jul.
Let´s do 52/49: Simplicity
An unhurried sense of time
is in itself a form of wealth.
Når en pepperkakebaker…
I dag var det den stor pepperkakedagen. Vi satte på en bakevennlig spilleliste, tenkte kongerøkelse og fylte på med litt god energi underveis. Alle var med helt til siste etappe, til det aller siste deigemnet var kjevlet ut og gitt form.
Hadeland
Julemarked på Hadeland Glassverk.
Hjemme
Mens det blir stadig kaldere ute, vokser en lun julefølelse fram inne. Her er det godt å være mens minusgradene biter seg fast.
Med kakao i koppen og flammer fra bålpanna
Etter middag kledde vi godt på oss, og fylte opp et brett med små nødvendigheter: kakao, marshmallows og fyrstikker. Vi trakk ut i drivhuset, tente på noen lys, satte på litt julemusikk og fyrte opp i bålpanna utenfor.
Måltid i det fri
Fugleneket er på plass. Nå håper vi små vinger skal finne veien og finne matlyst under åpen himmel.
Den første kakebaksten
Desember er liksom ordentlig i gang når D kommer hjem med pepperkaker fra barnehagen. Sirlig pyntet, i en pose med rød sløyfe på. Da utvider juleuniverset med en ekstra dimensjon: nå handler det ikke bare om å se og lukte, men også å smake.
Like vakker opp ned
Vi tok en amaryllis i hus allerede i november. Nå står den i sin fulleste blomst, og svinger med de store skjørtene sine. For å gi den enda litt ekstra levetid, har jeg klippet løs stilken, fylt den med vann og hengt den opp. Nå henger den der som et lite kunstverk, og sprer førjulsglede til alle som går forbi.
Let´s do 52/48: Artificial lights
A spark.
A beginning.
