En liten spasertur nedover memory lane
For meg er det sånn at bildene mine egentlig ikke har blitt til noe før de har havnet på bloggen. Da går jeg gjennom dem, redigerer og beskjærer dem. Før det ligger de bare i mapper på Macen og er en potensialitet. Jeg har fryktelig mange bilder av hverdagslivet, og spesielt av barna. I 2019 fikk vi et nytt tilskudd til familien, og det ble det tatt mange bilder av. Nå vil jeg etappe for etappe gå gjennom disse bildene, og la dem bli til noe. I mangel av et klassisk fotoalbum.
Hytteterapi
Verden er så surrealistisk for tiden. Vi tok med oss de vanskelige tankene på fjellet for å få luftet dem og kanskje også sette dem litt på pause.
Instagram i februar: festdager og korona hånd i hånd
Februar var hjemmedager, vinterdager, sykedager og festdager. Det ene tok det andre, og det var bare å drive med.
Arrr…
Vi har hatt noen intense dager under samme tak -grunnet korona. Etter hvert ble det nødvendig å hente fram den mystiske kofferten under senga. Mer presist: den store utkledningskofferten. LilleD så seg umiddelbart ut en heftig parykk, og så var vi i gang…
Let´s do 52/7: Love
Hjemme hos oss bor det ei prinsesse, og hun snor oss alle rundt lillefingeren. Pappa er intet unntak.
En litt annerledes morsdag
Helt siden mitt første år som mamma, har jeg vært sammen med gjengen min på morsdagen. Men siden forrige morsdag har mye blitt annerledes, og søndagene våre er ikke alltid like skjermet fra omverdenen som de var før. Denne søndagen var M på langvakt i den nokså nye jobben sin, og da måtte vi reorientere litt for anledningen.
Let´s do 52/5: Morning
Det føles ikke så langt igjen til varmere dager når solstrålene begynner å danse i rommene vi lever i. Det er noe helt eget med de første morgenstrålene. De bærer i seg løfter om dager fulle av potensial, på nippet til å springe ut.
Instagram i januar: vilje til nytt
Det nye året kom og var helt atypisk. Januar bragte oss varmebølger og smeltevann, gyllent lys og gåsunger.
Let´s do 52/2: Your everyday
LilleD har vært fokus for denne fotoutfordringen av flere grunner. De to viktigste er kanskje at
1) hennes hverdag er min hverdag når M har jobbvakt fra morgen til kveld
og
2) det er vanskelig å planlegge andre fotoutfordringer med henne, fordi hun ikke har lyst til å sitte stille eller ta instrukser…
I dag handlet det om å ha kameraet klart og prøve å fange hverdagens magi.
Desember på Instagram: luksustid
Desember, den luneste, mykeste og mest hjertevarme måneden. Jeg elsker alt den rommer, og hvordan den er full av forutsigbarhet og tradisjoner. Det er så godt med noe trygt å lande i når så mye annet raser.
Å fortelle et år med tolv bilder
Vi startet året på fjellet, i snøen, og fortsatte også utover å utnytte de fine vinterdagene. Vi tok med oss sparken på luftetur, og tente opp i bålpanna. Dagene var rene, skarpe og friske, og vi opplevde virkelig å sitte med ei hel blokk med blanke ark som vi ønsket å bruke best mulig.
Pepperkakebaking
I dag var det tid for den store pepperkakebakedagen.
Rampenissen har flytta inn…
…og han har lagt igjen et brev, der han lover både mye moro og en del rampestreker. Nå gjenstår det bare å se hvilket selskap han blir i dagene fram mot julaften…
Instagram i november: pause
1.Første november kom med en bråstopp. Jeg ble sykemeldt, og plutselig handlet dagene bare om å finne min egen hvilepuls igjen.
Let´s do 52/45: Candid relationship
Jeg hadde tenkt en stund på ukas utfordring -candid realtionship- og ikke fått noen ideer til hvordan jeg kunne løse den. Jeg trodde jeg måtte finne et motiv som viste et skjult forhold. Litt tilfeldig fant jeg (nesten på overtid) ut at candid ikke betyr skjult (jeg tror jeg i alle år har blitt lurt av den norske oversettelsen candid camera = skjult kamera), men rett fram, ærlig og ekte. Det snudde hele utfordringen opp ned for meg. For hvem er det som har det ekteste forholdet jeg vet om? Jo, jentene mine! Jeg måtte jo bare fotografere dem i samspill, uten å ha for mye regi på det.
Instagram i oktober: de nære ting
Fargene har gått over i en dusere nyanse. Alt forbereder seg på å gå i dvale. Inni meg raser det. Jeg skulle ønske jeg også kunne gå i dvale. Men det kan jeg ikke, og i mellomtiden holder seg fast så godt jeg kan i normaliteten og hverdagen.
Hverdagsobservasjoner V/V
Piknik i nærmiljøet.
…
Det åpner seg et eget lite univers når man blir invitert med inn i rollespillverdenen til lilleD. Hun ba om å få en gulrot og en matboks, og vips, så hadde hun laget en nistepakke. Det igjen krevde en liten utflukt. Og med den en hel historie om hvem som dro hvor og hva som skjedde. Pikniken endte i sofaen, men egentlig hadde vi reist langt. Og vi var kjempesultne etter alt vi hadde opplevd før vi fikk satt oss ned for å ta en pust i bakken.
Instagram i september: krav om en intens tilstedeværelse
September -måneden der fargene både blir blassere og mer intense. Høsten kommer med alle sine bølger, og det er om å gjøre å bare være med på bevegelsen. Måneden varte et lite sekund, full av alle hverdagens nye rutiner.
43
Rett før uka ble til helg, feiret jeg min 43-årsdag. Jeg er vant til å feire med kjernefamilien, men nye arbeidsforhold bidro til at M måtte på jobb akkurat i det jeg var ferdig. Vi møtte hverandre i døra, og det var det. Men på kjøkkenet hadde han satt igjen en overraskelse til meg: ei eplekake som var så fersk at det enda var varme i den.
Instagram i august: et heftig temposkifte
1. Fargene ble roligere og mer dvelende etter hvert som høysommeren slapp taket. Men livsrytmen eskalerte, og plutselig gikk alt i hurtigfilm igjen.
