En litt annerledes morsdag
Helt siden mitt første år som mamma, har jeg vært sammen med gjengen min på morsdagen. Men siden forrige morsdag har mye blitt annerledes, og søndagene våre er ikke alltid like skjermet fra omverdenen som de var før. Denne søndagen var M på langvakt i den nokså nye jobben sin, og da måtte vi reorientere litt for anledningen.
Jeg ble vekket av gjengen min, og fikk hjemmelaget morsdagskort, gave, kaffe og en miniostekake på senga. Etter et kortvarig intermesso, dro M på jobb, og det var opp til oss jentene som var igjen å gjøre resten av dagen fin. Så passende da at vi ble invitert med til den lokale lekeparken av en gjeng med gode venner. Sola insisterte på at den hadde sitt den skulle si, mens søstrene nøt hverandres selskap.
Etter hvert fant de små jentene hverandre, og E fikk litt tid for seg selv til stille kontemplasjon i huska. Så dyp ble den at hun til slutt døste av. Det nøt en rampete onkel godt av, og han skremte henne våken igjen…
Det var flere varmegrader i lufta, og med et forholdsvis høyt aktivitetsnivå, var det ingen som klaget på kalde fingre eller tær.
Vi fyrte opp noen engangsgriller, og mens pølsene godgjorde seg fikk de voksne litt tid til å skravle sammen. Hele tiden med sideblikket festet på de aktive krabatene. Selvfølgelig.
Pølsene ble ferdige i grevens tid, og barna var mer enn klare for en liten spisepause. De fikk med seg sitteunderlag, og ordnet seg med en egen spiseavdeling.
Etter litt stillesitting, var det godt med noe varmt å varme hendene rundt, og kakao med krem ble et populært tilbud. Noen ble til og med så entusiastiske at de helst ville ha kremen sprøyta fra tuten og rett inn i munnen. De voksne hadde ellers med seg hvert sitt snacks som ble sendt rundt. Det ble dermed smaksprøver på både kjeks, sjokolade og godtestenger. Også det veldig populært, naturlig nok.
Etter mat var energinivået på topp igjen, og det ble en ny runde på lekeplassen. Både de aller minste, ungdommen og de voksne kjente behov for å røre litt på seg, og det ble stor trafikk i leketårnet. Det ble ingen sure miner da det var tid for å dra hjem. Alle hadde fått brukt seg på en god måte, og alle var fornøyde med det.
Vi kom hjem med røde roser i kinnene og godt gjennomluftede hoder. Det hadde vært en annerledes morsdag, men så absolutt på en god måte. Og når vi fant ut at M hadde lagt igjen en liten overraskelse til oss i kjøleskapet, var det i grunnen den perfekte avrundingen av dagen. Litt døsige samlet vi oss i sofaen, spiste gulrotkake, drakk saft, og unte oss enda litt mer kakao.