Instagram i september: krav om en intens tilstedeværelse
1.September -måneden der fargene både blir blassere og mer intense. Høsten kommer med alle sine bølger, og det er om å gjøre å bare være med på bevegelsen. Måneden varte et lite sekund, full av alle hverdagens nye rutiner.
2. Vi startet med å feire bursdagen min. Først en gang med familien, så en gang til med storfamilien.
3. Hverdagen var fylt med så mye forskjellig. Hagen fortsatte å produsere solsikker som jeg kunne ta med inn. Jeg fotograferte en konfirmant og fikk all verdens selvtillit etterpå, så mye at jeg valgte å registere et enkeltpersonforetak som fotograf. Vi møtte venner på lekeplassen en søndag, og frydet oss over at ettermiddagssola fortsatt varmet.
4. LilleD pyntet seg, jeg fant et øyeblikk til å nyte bursdagssjokolade, kaffe fra egen bedrift og et ulest interiørmagasin. Månedens bullet journal kom i boks, og solsikkene fortsatte å gjøre meg glad.
5. Vi var fire barndomsvenninner som endelig fikk til en etterlengtet hyttetur. Vi lagde god mat, oppdaterte hverandre på livets gang, og mimret over ting som har vært. Fjellufta var frisk, og latteren satt løst.
6. E stilte som alltid opp på fotoutfordring, og temaet var påvirket av at høsten omringet oss.
7. Minnene fra jenteturen fikk leve videre i en raus gave, og jeg tok inn de siste solsikkene fra hagen. LilleD lekte superhelt, pyntet og klar for enhver situasjon, med kappa forsvarlig festet rundt halsen. Jeg drømte om å leke meg med interiøret, men måtte slå meg til ro med at det må vente, siden jeg knapt nok har tid til å tørke støv…
8. Et lite øyeblikk, festet til evigheten; lilleD som er full av forventning fordi hun har pyntet seg og skal få være med på butikken.
9. Plutselig måtte vi omstille hverdagsrytmen igjen. LilleD kom hjem fra barnehagen med feber, og trengte ro og hvile. Siste hjemmedag kjente vi på den friske lufta igjen, og plukket inn sesongens kanskje siste tomater.
10. Jeg fikk enda en anledning til å fotografere jentene mine. Den ene godt inn i tenårene, i ferd med å finne seg selv og edgen sin, den andre en prima ballerina som alltid finner en anledning til å pynte seg. Jeg kunne ikke vært stoltere av dem.
11. Det ble søndag igjen, og vi slo oss sammen med naboene for å gå en tur på ukjente stier. Tenk å kunne gå på oppdagelsesferd på stedet man har vokst opp, og stadig finne nye overraskelser.
12. Dagene var fanget av hverdagstempoet, men innimellom fant jeg noen bobler med tid, der jeg bare nøt og prøvde å være i det nære. Det hjalp meg å klare å puste med magen.
13. Blomstene som var ferske i begynnelsen av måneden, hadde tørket inn til en vakker oppsats i slutten av måneden. Det var en intens måned, der jeg valgte å ta én dag av gangen, for å ikke bli overveldet. Det rev og slet i meg, og jeg var usikker på om jeg hadde valgt en rett ny hverdag. Men det føles etter hvert som stormen er i ferd med å stilne, og at jeg skal bli bedre til å gå i takt med den nye hverdagen. Jeg tror jeg skal klare det.