

Instagram i juni: påfyll av det gode slaget
Det ble endelig måneden som har stått langt der fremme og vinket til meg. Den jeg har strukket meg etter og sett på som livlina mi.

Førstereis som campingturist
Den litt merkelige globale situasjonen vi fortsatt befinner oss i har gjort at vi i år, i likhet med mange andre, har kjøpt oss campingvogn. I helga som var tok vi med oss naboene (som også har kjøpt vogn i år) på en liten prøvetur til en campingplass ikke så altfor langt unna. Der fikk vi øve oss på å sette opp fortelt, sove trangt, lage mat på minimalt areal og bekjempe mygg på mest mulig effektivt vis. Det var noen utfordringer underveis, men hva gjorde vel det når vi stranda lå et steinkast unna og kunne blåse unna alle bekymringer?

Instagram i mai: lang tids venting
[Inneholder reklame]
1.Vi ventet på så mye: på godværet, sommeren, på at uendelige regndager skulle ta slutt, på feiringer og svar.

Let´s do 52/21: Golden hour
Det er en fotoutfordring jeg har måttet utsette i flere uker nå, rett og slett fordi sola var en sentral del av den. I går kveld kom den endelig på gjenvisitt etter lang tids fravær. Jeg tok fram kameraet og fortet meg å knipse noen bilder av at den laget glorie jundt jentene mine. Ingenting planlagt, oppstilt eller innstilt. Det var bare et øyeblikk jeg måtte fange. Nå har jeg en nydelig bildeserie av at jentene mine ser på bilder på telefonen min sammen, og at lilleD snurrer rundt i kjolen sin og klatrer opp i klesstativet. Alt fordi sola bare plutselig var her igjen. Endelig.

Sweet sixteen
I dag har vi feiret E. E med det store hjertet, de vide tankene og det gode vesenet.

En påminnelse på nasjonaldagen
Det har vært en hustrig maimåned så langt, og det var ikke noe unntak på nasjonaldagen. Jeg startet dagen med å lete etter hvitveis å pynte med, og fant så vidt nok til en liten bukett. Vanligvis bugner hvitveisenga bak huset vårt, men i år har kaldt og vått vær skapt vanskelige kår for den vakre vårblomsten.

Instagram i april
Vi starta måneden med påskeferie, og avsluttet den med helt åpen horisont mot framtiden.

Nytt liv
Det er uten tvil vår, og som mange andre har vi en drivhusdrøm. For å komme drømmen litt i forkjøpet, har vi plantet litt ulikt grønt i små potter. I noen av dem har det allerede begynt å komme små, grønne spirer. La oss håpe de vokser seg store og frodige, og at de utover i sesongen kan flytte til mer herskapelige omgivelser, omgitt av glass og passe mengder lys og skygge.

Utflukt i nærmiljøet
Når sola skinner og våren er i anmarsj, er det fint å få med seg hele gjengen på en liten utflukt.

På hyttetur
Ikke en påske uten i alle fall en liiiiten tur på hytta. Så også i år. Umiddelbart etter at bagasjen var på plass, dekket vi på til lunsj under åpen himmel. Aldri er vel brunostskiva bedre enn ute, og kaffen har uten tvil aldri vært mer velsmakende enn akkurat i år; ferskbrente kaffebønner fra eget brenneri, håndkvernet på stedet og kokt på hyttas ærverdige kjele.

Instagram i mars: ut av tiden
Mars kom med våren og sin helt egen stemning. Den satte seg i meg og rev meg opp med rota.

Let´s do 52/10: Hard light
Søndagens formiddagslys insisterte på å komme på besøk gjennom vinduet. Jeg spente opp lerretet og prøvde å fange strålenes skyggedans over ansiktet til noe av det kjæreste jeg har.

Let´s do 52/9: Meaningful location
Jeg tenkte lenge på denne. Skulle det være på toppen av en fjelltopp? Et sted som har vært viktig for familiehistorien vår? Noe symbolsk? Jeg endte opp med det enkle. Det er jo hjemme som bærer all betydning for tiden. Det er der vi finner roen når verden utenfor truer. Det er der vi er oss selv aller mest. Og hvor er det lunest, tryggest og varmest? Jo, der vi sover. Der vi lader opp og gjør oss klare for neste dags utfordringer. I hjemmets livmor.

Fra full vinter til sped vårspiring
De siste restene etter jul hang fortsatt igjen, samtidig som vi tok et stort steg i retning den varme og lyse delen av årshjulet.

Feiring av bursdagsbarnet
Dagen kom med tindrende solskinn, og tulipanene solte seg og strakk hals mot varmen.

Lykkelig toåring
I dag har hun…

Forsinket fastelavn
Det begynner å bli en familietradisjon: fastelavnsboller på etterskudd. I år fylte vi dem med vaniljekrem og krem, og lot det stå til. Litt ekstra helgekos, der altså. Nå er det dagen derpå, og bollene er allerede et fjernt minne…

Morsdag
En vanlig søndagsmorgen ble en helt ekstraordinær søndagsmorgen da gjengen min vekket meg med et hjertevarmt morsdagskort, en espressokopp og en gave med timesvis av inspirasjon fram mot våren og lengre, solfylte dager.

Let´s do 52/6: Window light
Til frokost i dag skinte sola gjennom vinduene, og lyset danset over ansiktet til lilleD. Da måtte jeg bare sørge for å forsegle øyeblikket for evigheten.
