Førstereis som campingturist

Den litt merkelige globale situasjonen vi fortsatt befinner oss i har gjort at vi i år, i likhet med mange andre, har kjøpt oss campingvogn. I helga som var tok vi med oss naboene (som også har kjøpt vogn i år) på en liten prøvetur til en campingplass ikke så altfor langt unna. Der fikk vi øve oss på å sette opp fortelt, sove trangt, lage mat på minimalt areal og bekjempe mygg på mest mulig effektivt vis. Det var noen utfordringer underveis, men hva gjorde vel det når vi stranda lå et steinkast unna og kunne blåse unna alle bekymringer?

På lørdag ettermiddag dro vi til Villa Fridheim, en fantastisk eventyrvilla i sveitserstil. Interiøret var storslagent, maksimalistisk og vakkert, og jeg kunne ikke se meg mett på det. LilleD fikk hilse på et lite troll før vi tok et dypdykk i ulike kulturers eventyrverden. Gjennom tablåer, malerier og lyd entret vi parallelle univers. Mens vi så, la vi bak oss flere og flere trappetrinn, og til slutt var vi øverst i tårnet, hvor vi ble belønnet med en vakker utsikt over Krøderen.

Etter rundturen unnet vi oss en tur i villaens café. Inspirert av stemningen kjøpte jeg meg et stykke Snøhvitkake, og siden sola skinte fra nærmest skyfri himmel, satte vi oss ute i den ærverdige hagen.

Siden det var første lørdag etter Sankthans, slo vi oss sammen med reisefølget og grillet middagskvelds. Vi har egen grill på campingvogna, så det var helt supert å få testa ut hvordan den fungerer.

Det hadde vært en lang og varm dag, så mens vi venta på at maten skulle bli ferdig, var det viktig å holde de minste underholdt. Da var lykken å ha såpebobler, heliumsballonger og ei storesøster som kan lese spennende fortellinger.

Det ble søndag, og tid for retur. Men vi rakk en siste tur på stranda, en runde på lekeplassen og litt iskrem i varmen. Vi fikk en fin start på campinglivet, og drar allerede i morgen ut på en ny tur.

(Hvis jeg skal være helt ærlig, og det skal man jo, var det noen skjær i sjøen også… Vel framme oppdaget vi at vi hadde snakket forbi hverandre og glemt å pakke en del ting inn i vogna, som for eksempel bord, stoler, MAT og håndklær. Stemningen stod ikke akkurat i taket da… Til tross for at vi hadde ei bordvifte med oss, var det uutholdelig varmt inne i vogna når vi skulle sove. Vi hadde også glemt myggskremmer, så jeg har et uvisst antall hissige myggstikk jeg prøver å la være å klø på. Returen ble forsinka, fordi reisefølget hadde flatt bilbatteri. Etter lading var vi klare, men hadde ikke kjørt langt før vi mista hjelpespeilet. M måtte ta av veien så fort det var åpning for det, og prøve å finne det igjen på den trafikkerte veien. Utrolig nok dukket det opp, like helt. Så måtte det rygges ut av avkjørelsen vi hadde funnet i nødstilfellet. Vi stod med snuten opp i en slak bakke med løs singel, og ble en stund stående og spinne. Jeg så nesten for meg livet i revy -men så ordna det seg like fort. Vi kom hjem, og rakk å akklimatisere akkurat godt nok til at vi er klare for en ny runde. Gjerne med litt mindre dramatikk…).