Let´s d0 52/16: Water
En stor vase fylt med vann, to akrylfarger spedd med litt vann, og to avlagte transprøyter. Jeg fylte sprøytene med hver sin farge, og sprutet det ut i vannbadet, fra litt under overflaten.
Driftig frøken
Det er april 2020. Dagene er fulle av vår og korona, og lilleD finner på flere og flere sprell. Hun elsker kaninbamser og bestikk.
Forhekset av fullmånen
Tidløs, mystisk, verdig. Jeg slutter aldri å la meg fascinere av fullmånen, den feminine urkraften.
Langedrag
Vi er så heldige at vi bor bare en liten biltur unna Langedrag Naturpark. Siste dag av påsken tilbrakte vi dagen der, sammen med naboene. Det ble et fint påfyll for barna før hverdagen begynner igjen.
Påsketur på fjellet
Det er stor trengsel på lokalfjellet i påska. Mange har oppdaget hviken naturskatt som ligger her. For meg som har vokst opp med hytta, føler jeg litt på det å bli fortrengt og miste noe av armslaget. Men inne i hytta er roen som den alltid har vært. Den er som en tidskapsel, og med en gang jeg trer inn i rommene, setter følelsen av fred seg i meg.
Let´s do 52/15: Faceless selfie
Jeg liker best å stå bak kamera. Denne gangen krevde fotoutfordringen imidlertid at jeg stod foran. Det gjorde meg både skjelven og usikker. For å få fokuset vekk fra min egen selvbevissthet, bestemte jeg meg for å la det handle om teknologi.
Gleden i de enkle ting
Vi har hatt hjemmepåske til nå, og med barn i hus gjelder det å holde et passe høyt aktivitetsnivå. Helt fersk Play-Doh er populært, og da er det bare kreativiteten som setter grenser for hva man kan lage. Denne gangen var det gjevest å lage slanger, fordi deigen gled så lett gjennom pressa.
Å få være med
Det er stor stas å ha blitt akkurat så stor at man tenker man kan klare alt. Og det er stor stas å få være voksen og se alt den lille kan klare. Små oppgaver blir ladet med mening og moro, og dette igjen forplanter seg som en god og varm følelse i magen. Hos både liten og stor.
En stemning som har begynt å sette seg
Vi har hatt påskeferie i noen dager nå, og begynner virkelig å lande i det. Og er det noe vi har lært, så er det at klisjeer fungerer. Vi har lett etter velfylte påskeegg, funnet dem og begynt å smake på innholdet.
Betraktninger fra gulvet
Det var april, i livets andre måned, og vi ble bedre og bedre kjent med lilleD.
Let´s do 52/14: Hidden
I ukas fotoutfordring ville jeg skape en følelse av noe unnvikende, litt drømmeaktig. Noe du føler er der, men ikke får helt tak på. Litt som når man våkner etter drøm og prøver å gripe den, forstå den. Men så glipper den, gang på gang, akkurat når man trodde man skulle klare å fange den og avmystifisere den.
Kunsten å vente
Jeg går og venter på noe jeg ikke helt vet hva er. Kanskje venter jeg på mange ting samtidig. Kanskje har summen av det jeg venter på bare blitt til en eneste stor lengten i meg. Det er litt merkelig å være i Limbo og bare vente på at man skal forstå hva man venter på.
Let´s do 52/13: Technology
Jeg gikk til ukas fotoutfordring med litt blandede følelser. Kanskje mest fordi teknologi for meg høres både teknisk, kjedelig og usexy ut. Det skyldes nok at jeg ikke føler meg helt på høyden med det selv. Det går for fort for meg, og jeg henger ikke med i svingene.
Instagram i mars: fra fjellets ro til øresus
Denne måneden har noe av mobiliteten kommet tilbake i livene våre. Vi har tint opp, og begynner å bli mykere i bevegelsene våre.
Inspirasjon i mars
Vi plantet frø som etter bare noen dager begynte å spire. Så prøvde jeg å loggføre årets prosjekter i den lille planteboka mi. Jeg leste og leste og leste og forsvant til slutt inn i Ulvene fra evighetens skog. E ga meg et vennskapssmykke som jeg bærer, både rørt og stolt.
En tydelig karakter
I mars for ett år siden hadde vi en fersk toåring i hus. Og karaktertrekkene hennes begynte å bli veldig tydelige.
Magien med fingermaling
Når vi tar fram fingermalingen her hjemme, er lykken nesten komplett. Det er noe eget med å få klabbe så mye man vil, og lage vakker kunst av det mens man boltrer seg. Det er fascinerende å se fargene blande seg og skape nye farger.
Let´s do 52/12: Silhouette
Det var feil tid på døgnet, dårlig timing og for liten horisont. Men noe ble det da likevel. Skygger og rester av sol i håret. Utfordring av balansekunst. Og et aldri så lite frampek om hvor E skal reise på utvekslingsår.
Den første coronamåneden
Hun hadde akkurat fylt ett år, og var på full fart framover. Akkurat da stoppet resten av verden helt opp.
Sitio Sao Pedro
[Reklame for egen bedrift]
I dag har jeg tatt nytt bilde av ett av produktene vi har tilgjengelig i brenneriet vårt. Rett og slett fordi det er en kaffe som fortjener best mulig presentasjon.
