En tydelig karakter

I mars for ett år siden hadde vi en fersk toåring i hus. Og karaktertrekkene hennes begynte å bli veldig tydelige.

Hun satte i gang alle slags prosjekter, og det var mye artigere å bruke voksenting enn hennes egne ting til det.

Hun viste seg å være en skikkelig kunstnertype, og elsket å male. Når hun fikk et blankt lerret foran seg, kunne hun fordype seg i fargene i et lite hav av evighet.

Hun var ikke redd for noe, og testet ut omgivelsene sine som en Pippi. Det hendte hun slo seg, men hun ble fort like blid igjen.

Med huset fullt av voksne, var det naturlig å ape etter oss. Hun ville være stor, gå med veske og ta viktige telefoner. Og hun var alltid på vei til jobb.

Hun kunne være vilter og hoppe fra høyder eller løpe ørten runder i stua uten stopp. Eller hun kunne fordype seg i noe meditativt, som den edle kunsten å spisse blyanter. Begge tempoene ga like mye mening for henne.

Og ettersom dagene gikk, ville hun i større og større grad være med på det vi voksne gjorde. Derfor fikk hun litt av det kreative ansvaret da det i fjor skulle pyntes til påske. Og det løste hun helt perfekt.

…

Driftig, kunstnerisk, kreativ, rollespillelsker, vilter, rolig og klare selv. Sentrale ord for å beskrive toåringen. Og som treåring har akkurat disse trekkene trådt enda tydeligere fram. Hun viste tidlig hvem hun var, og nå er hun fullt opptatt av å videreutvikle den herlige karakteren hun har.