Etter lang tids lengten…
…har jeg endelig fått meg en medinilla.
En litt annerledes morsdag
Helt siden mitt første år som mamma, har jeg vært sammen med gjengen min på morsdagen. Men siden forrige morsdag har mye blitt annerledes, og søndagene våre er ikke alltid like skjermet fra omverdenen som de var før. Denne søndagen var M på langvakt i den nokså nye jobben sin, og da måtte vi reorientere litt for anledningen.
Let´s do 52/6: Unbalanced
Jeg brukte litt tid på å gruble på denne ukas utfordring, og landet til slutt på at jeg ville skape et motiv som var i ubalanse innholdsmessig. Jeg tenkte at kanskje kunne også iscenesettelsen sette i gang tanker hos betrakteren, som selv kunne finne en symbolikk i det hele.
Let´s do 52/5: Morning
Det føles ikke så langt igjen til varmere dager når solstrålene begynner å danse i rommene vi lever i. Det er noe helt eget med de første morgenstrålene. De bærer i seg løfter om dager fulle av potensial, på nippet til å springe ut.
Instagram i januar: vilje til nytt
Det nye året kom og var helt atypisk. Januar bragte oss varmebølger og smeltevann, gyllent lys og gåsunger.
Let´s do 52/4: Shadows
Denne ukas fotoutfordring handlet om skygger. Jeg har tatt bilder av det samme mange ganger før, men denne gangen prøvde jeg en litt annen framgangsmåte, med mer lys i omgivelsene rundt. Jeg ville se om jeg på denne måten kunne få mindre kornete bilder enn jeg jeg har fått tidligere, men uten å samtidig miste skarpheten i skyggene.
Let´s do 52/3: Out of focus
Ofte kommer fotoideer til meg i dusjen. Denne gangen fikk jeg en idé i dusjen om å bruke dusjen. Veldig meta…
Fredag: Eyla
Straks man kommer ut av huset, ut av nabolaget, begynner tankene å sveve. Alt man har gått og dratt på og latt seg tynge ned av i årevis, kanskje siden man var liten, framstår fra bilsetet som bagateller. Man ser brokker av menneskers liv, arbeid under den åpne himmelen, kyss mellom et par tørkesnorer, og ens egne bekymringer skrumper inn til ingenting, til noe lettere enn luft, flyktigere enn flyvesanden som møter en bak en sving og plutselig slår sine virvler mot ruta.
Bror Hagemann -Eyla
Torsdag: En annens navn i munnen
Alt i skogen var fuktig og gavmildt, lysende nygrønt eller gammelgrønt, ispedd hemmeligheter. Ingenting var farlig, for alle som så det var barn. Det var ikke det at de gjorde seg om til barn. De bare ble det av skogen.
Wera Sæther -En annens navn i munnen
Onsdag: Sanger fra Merkur
Det er godt å være en tilskuer, det er godt å flakke over jorden. Du behøver ikke mot. Du er lyset som bryter havoverflaten, du er vinden gjennom vegger av sorte trær.
Sunniva Lye Axelsen -Sanger fra Merkur
Tirsdag: Noe skal skje
Natta holder morgenlyset med halvåpen hånd.
Therese Aasvik -Noe skal skje
Mandag: Bruddlinjer
Hun har lyst til å svømme langt ut og dukke under, svømme nedover i mørkegrønt vann helt til det presser i ørene og singler i hodet -og så bryte vannflaten og dukke opp i dagen igjen, med en følelse av å ha vært et annet sted, i en annen verden.
Heidi Sævareid -Bruddlinjer
Let´s do 52/2: Your everyday
LilleD har vært fokus for denne fotoutfordringen av flere grunner. De to viktigste er kanskje at
1) hennes hverdag er min hverdag når M har jobbvakt fra morgen til kveld
og
2) det er vanskelig å planlegge andre fotoutfordringer med henne, fordi hun ikke har lyst til å sitte stille eller ta instrukser…
I dag handlet det om å ha kameraet klart og prøve å fange hverdagens magi.
Om lidt er kaffen klar…
[Reklame for egen bedrift]
I dag tok jeg nye kaffebilder til Kjemhus Kaffebrenneri, vår lille familiebedrift. Jeg elsker å ta bilder, men det gir enda mer mening når jeg gjør det for noe som engasjerer hjertet så mye. Jeg går selvfølgelig god for kaffen, og vil gjerne være med å framstille den visuelt for et publikum. Så får M ta seg av selve kaffebrenninga.
Timesvis med lykke
Mange av julegavene under treet var harde, innbundet mellom to permer. Nå gleder jeg meg til å bli kjent med universene de bærer i seg.
Let´s do 52/1. Time
I årets første fotoutfordring storkoste jeg meg. For denne gagen fikk jeg til det jeg ville -i tillegg til at jeg improviserte underveis. Det tilfredsstillende ved det var å kjenne at jeg kunne trekke inn teknikker jeg har prøvd selv, helt alene, uten å lese meg gjennom instrukser underveis.
Surrealistisk poesi
Det gamle året har pakket sammen sakene sine og ruslet videre til de evige jaktmarker. Det var kanskje ikke alt ved det vi var like begeistret for, men vi tok oss tid til å gi det en siste feiring. Vi tente noen stjerneskudd og ønsket i det stille at det neste året skulle by enda litt mer på seg selv.
Let´s do 52/52. Panning
I denne utfordringen ville jeg forsøke å holde et objekt i bevegelse i fokus, mens bakgrunnen ble uklar. Jeg prøvde lenge, men fikk det bare delvis til. Jeg syes likevel det endelige uttrykket ble litt som følelsen jeg ville framstille. Litt drømmende og surrealistisk, på full fart inn i noe nytt og enda udefinert.
Desember på Instagram: luksustid
Desember, den luneste, mykeste og mest hjertevarme måneden. Jeg elsker alt den rommer, og hvordan den er full av forutsigbarhet og tradisjoner. Det er så godt med noe trygt å lande i når så mye annet raser.
Å fortelle et år med tolv bilder
Vi startet året på fjellet, i snøen, og fortsatte også utover å utnytte de fine vinterdagene. Vi tok med oss sparken på luftetur, og tente opp i bålpanna. Dagene var rene, skarpe og friske, og vi opplevde virkelig å sitte med ei hel blokk med blanke ark som vi ønsket å bruke best mulig.