Surrealistisk poesi

Det gamle året har pakket sammen sakene sine og ruslet videre til de evige jaktmarker. Det var kanskje ikke alt ved det vi var like begeistret for, men vi tok oss tid til å gi det en siste feiring. Vi tente noen stjerneskudd og ønsket i det stille at det neste året skulle by enda litt mer på seg selv.

Det er mange år siden vi valgte å sende opp fyrverkeri, men vi er ikke for gode til å nyte det spektakulære synet. Og det er alltid spennende å prøve å fotografere gnistenes dans.

Jeg hadde planer om å lage litt annerledes bilder av årets stjerneskudd, men før jeg visste ordet av det var de fyrt opp, og jeg rakk ikke å områ meg. Heldigvis hadde vi noen i reserve som vi skulle tenne opp med lilleD neste dag, så jeg slo meg til ro med at jeg ville få en ny sjanse.

Helt etter planen gikk det imidlertid ikke på dag to heller. Kameraet oppførte seg ikke som jeg var vant til, og jeg klarte ikke å tenke fort nok til å finne ut av det før også reservepakka var ferdig med å sparkle. Jeg ble lettere irritert, og tenkte at toget hadde gått. Men når jeg senere tok en titt på bildene, ble jeg positivt overrasket. Til tross for at det meste gikk galt, har jeg klart å male fram noen nesten poetiske uttrykk. Jeg elsker bildene, og tenker nå at denne gangen fikk jeg virkelig tatt annerledes stjerneskuddbilder. Av og til kan uflaks bli et skikkelig lykketreff.