Høstvibber på tirsdag
Paviljongen står enda til tjeneste. Det finnes fortsatt høstdager der sola luner, og brisen napper ertende i tekstilene , så de kilne vrir og vrenger på seg. Lyng har tatt over for lupiner, og sola står litt lavere på himmelen. Stemningen er annerledes, men det friske trekket i lufta gjør godt på en annen måte enn den vibrerende sommerheten.
Høstvibber på mandag
I dag regner det så vindsviskerne nesten ikke får tatt unna. Men vi har sanket solsikker fra bedet i hagen, og har fått sola med oss inn. Dagene blir kortere og temperaturene synker, men de boblende fargene bringer like mye glede og overskudd som en høysommerdag. Høsten har sitt eget lille glimt i øyet.
Let´s do 52/38: Spotlight
Spotlighten et skapt ved hjelp av en tom dorull som jeg har festet til mobiltelefonen min. Deretter var det bare å sette på lommelyktfunksjonen og stille inn mot stillebenet. Resultatet ble en rustikk høstfølelse, med et litt dramatisk, teatralsk tilsnitt.
Bujo i september: en trengsel av dager
Vi står midt i september og holder på å gjøre oss vant til den nye hverdagen. Timene raser unna, og den ene dagen tar den andre med seg i hånda og løper av gårde med den. Jeg prøver å henge med i svingene, og er lykkeligslitenstressa, livredd og tilfreds, i endring. Enda godt da å ha ei bok å sortere timer og tanker i. Farget gyllen for den vakre måneden vi tross alt er i når alt dette nye holder på å skje. Akkurat nå.
Let´s do 52/37: Mood
På denne fotosessionen hadde vi det så artig, at vi ikke klarte å begrense oss til et lite utvalg favoritter her på bloggen. Her kommer dermed et aldri så lite bilderas…
Vakkert forfall
Blomsteroppsatsen jeg fikk til bursdagen min eldes med verdighet. Ja, jeg synes nesten den er vakrere nå enn da den var fersk og ny i livet…
Solsikker fra egen hage
Det er kanskje ikke så vanskelig, men vi har ikke fått det til før. Vi har plantet solsikkefrø år etter år, men aldri tidlig nok til at de har rukket å springe ut i gult. I år klarte vi det endelig. Etter å ha sådd, pottet om og vannet ivrig gjennom hele sommeren, fikk vi endelig belønning. Ekte sensommerglede, uttrykt gjennom en frodig bukett.
Let´s do 52/36: Slow shutter speed
Høstfargene har så vidt begynt å vise seg, og jeg er klar for å hengi meg til den nye årtidens estetikk. Med tilbehør inspirert av høstens farger tok jeg E med meg ut i hagen. Der snurret E paraply mens jeg knipset.
Let´s do 52/35: Negative space
I dag var jeg egentlig på et oppdrag for å fotografere en konfirmant. På retur stakk M og jeg innom kaffebrenneriet hans, og utenfor stod det et par stoler som skulle leveres på gjenbruksstasjonen. Jeg lånte den ene til modell, og plutselig hadde jeg gjort unna ukas fotoutfordring også.
43
Rett før uka ble til helg, feiret jeg min 43-årsdag. Jeg er vant til å feire med kjernefamilien, men nye arbeidsforhold bidro til at M måtte på jobb akkurat i det jeg var ferdig. Vi møtte hverandre i døra, og det var det. Men på kjøkkenet hadde han satt igjen en overraskelse til meg: ei eplekake som var så fersk at det enda var varme i den.
Instagram i august: et heftig temposkifte
1. Fargene ble roligere og mer dvelende etter hvert som høysommeren slapp taket. Men livsrytmen eskalerte, og plutselig gikk alt i hurtigfilm igjen.
Let´s do 52/34: Rim light
Det ble igjen en fotoutfordring der jeg trodde jeg hadde en løsning klar som viste seg å ikke funke. Så da måtte det improviseres igjen. Lyssilhouetten er skapt ved at M holder lommelykta på telefonen tett bak modellen. Hun blokkerer lyset, men det slipper igjennom akkurat nok stråler til at de danner et gyllent omriss rundt henne.
Let´s do 52/33: Love
Det er ingenting som er like artig som å jakte såpebobler.
Bujo i august: om å holde fast litt til
Vi er godt inne i august måned, måneden da sommeren ofte (nærmest sømløst) glir over i høst.
Let´s do 52/32: Macro
Jeg er ikke fornøyd med bildene i ukas fotoutfordring. Rett og slett fordi jeg ikke har fått til å fange det jeg har rett foran meg når jeg trakter en kopp kaffe på maskina vår; cremaen som flyter delikat utover og danner et lite liljemønster idet den presser seg ut av filterhullene. Jeg ville fange mønsteret og den elegante liketilheten. Jeg trodde det ville være et enkelt motiv, men noen ganger er det tilforlatelige det vanskeligste å binde til evigheten. Til tross for misnøyen min legger jeg ut bildene -om ikke annet som dokumentasjon på at kaffemaskina vår fortsatt virker.
Vestlandet, dag 4: Gjennom århundrene
Heftig regnvær nærmet seg, og vi bestemte oss for at dag fire måtte bli den siste dagen på Vestlandet i denne omgang. Planen var å bruke hele den siste soldagen her, og kjøre hjem i løpet av kvelden.
Vestlandet, dag 3: Bakverk, mer enn godkjent kaffe og Norges vakreste togtur
Tredje dag på Vestlandet gikk til Flåm. Vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre der, men vi var klare for å ta det litt på sparket.
Let´s do 52/31: Repetition
Jeg har prøvd å fotografere med strobeblitz før, og jeg synes det er utrolig artig. Jeg var derfor skikkelig motivert for å løse ukas fotoutfordring ved hjelp av denne metoden. Jeg fant noen fototips på nettet, og tilpasset disse etter egne behov underveis. Jeg fikk til omtrent det jeg ville, og både tenåringen og jeg er fornøyd med resultatet.
Vestlandet, dag 2: Kultur, utsikt, uendelig sjarm og baderingpremiere
Første hele dag på Vestlandet dro vi mot Lærdal. Etter litt kjapp research, visste vi at det her var en god mulighet til å se på utsikt uten å legge ut på en stor fjelltur. Dette bragte oss først til majestetiske Borgund stavkirke, før vi ved hjelp av en beskrivelse på Trip Advisor fant en snarvei opp i høyda. Vi åpnet en liten treport litt bak kirka, og fulgte stien videre. Ut på eventyr!
Vestlandet, dag 1: Nerver, belønning og skvulpeterapi.
Vår foreløpig siste campingutflukt gikk til Vestlandet. Vi tok veien over fjellet, og ble belønnet med fantastisk utsikt. Konsekvensen av det var naturlig nok en heller bratt og svingete nedstigning, noe som var i litt overkant spennende, med tanke på at vi er ferskinger med campingvogn.