Vestlandet, dag 1: Nerver, belønning og skvulpeterapi.

Vår foreløpig siste campingutflukt gikk til Vestlandet. Vi tok veien over fjellet, og ble belønnet med fantastisk utsikt. Konsekvensen av det var naturlig nok en heller bratt og svingete nedstigning, noe som var i litt overkant spennende, med tanke på at vi er ferskinger med campingvogn.

Vi hadde sett oss ut en campingplass i forkant, og hadde fått informasjon om at veien var veldig smal de få siste kilometrene. Da vi stod foran den siste innsnevringen, trodde vi likevel ikke at det kunne være riktig. Det var bare for for smalt. Med hjertet i halsen la vi likevel ut på siste del av dagens etappe, og vel framme ble vi enda en gang belønnet. Fjellene ruvet over oss, fjorden var azurblå og et knippe sjarmerende hus minnet om historiens gang. Hele campingplassen oste av ro og tildredshet.

Etter litt mat i magen, bestemte vi oss for å ta en liten kveldstur. Vi tok med oss fotoapparat, for her visste vi at det var perler å forevige.

Vi spaserte bortover en smal grusvei, og trakk ned mot vannet når vegetasjonen lagde en åpning for det. Der ble vi værende lenge. Vi ristet av oss reisa, trakk inn frisk luft, lyttet til bølgeskvulp, fotograferte, kastet fiksesprett og vinket til andre reisende.

Etter en heftig start fant vi all den roen vi kunne ønske oss.