Vestlandet, dag 4: Gjennom århundrene

Heftig regnvær nærmet seg, og vi bestemte oss for at dag fire måtte bli den siste dagen på Vestlandet i denne omgang. Planen var å bruke hele den siste soldagen her, og kjøre hjem i løpet av kvelden.

Vi dro først til De Heibergske Samlinger, et kulturhistorisk museum med utstillinger både inne og ute. Vi startet i friluftsområdet, der vi vandret gjennom historien, og fikk gå på hjemmebesøk i ulike historiske bygninger.

Mellom bygningene var det mye friluft, og mye rom å boltre seg på. Siden sist hadde vi møtt naboene som også var på Vestlandsferie, og to små godjenter var blitt forent. De sprang lykkelige rundt, og var ekstra fornøyde med at de fikk lov til å smake på alt av frukt og bær som de kom over.

Sola stod på, og det var godt å komme inn i svale bygninger. Der var det fort gjort å falle inn i historielagene, for rommene så ut som de nettopp hadde vært bebodd.

Hele veien var det små overraskelser og høydepunkter -for både små og store. Fjærkre som poppet fram og marsjerte rundt på tunet, husdyr og bærbusker, oaser av utsikter og kunst på uventede steder med overraskende bakhistorier.

Det var også interessant å oppleve levd liv i ulike tider og ikke minst i ulike sosiale lag. Å se forskjellene på embetsmenn og husmannsfolk ble virkelig tydeliggjort, og ga rom for ettertanke.

I det hele tatt var det enormt mange stimuli å ta inn over seg på friluftsarealet. Til slutt måtte vi imidlertid inn i museumslokalet for å få en pause fra sola og litt energipåfyll. Etter å ha klappet litt på en hest, slo vi oss ned i cafeen inne. Der var det deilig å kjøle seg ned med kald limonade. Lokalet var kjempekoselig, men rundt oss var det mange fristelser. Tiden begynte å bli knapp, så jeg tok en høyintensiv runde inne i lokalene, mens de andre fullførte pausesnacket sitt.

I flere etasjer var det en enorm utstilling av objekter som viste fram hverdagsliv gjennom århundrene. Helt nederst var det lagd noen miljøer som viste ting i en kontekst. Jeg lot meg fascinere, men måtte løpe videre, slik at vi skulle rekke å sette punktum ute.

Til slutt beveget vi oss inn på 1900-tallet, fra 30-tallet, via 60-tallet og til slutt inn i 80-tallet. Men da var også tiden løpt fra oss. Vi rakk ikke over alt, og det må jo sies å være et kvalitetsstempel. Fortsatt gjenstod blant annet en eventyrskog, fotoutstilling og naturløyper. Hit går det an å reise tilbake.

Det som fortsatt var igjen av energi brant barna av på lekeland ved campingplassen. De var godslitne, og veldig klare for å ta kvelden i bilsetene sine, med dyne, pysj og bamser. Og, tenk; da de åpnet øynene igjen, var de hjemme, fulle av gode ferieminner. Litt barndomsmagi der, altså.