Instagram i desember: om å gripe og forme dagene

1.Desember var som et julepostkort. Brikkene falt på plass, og det ble som vi hadde drømt om og lengtet etter.

2. Adventstiden startet, og alle de grunnleggende ingrediensene ble introdusert. Julerøkelsen ble tent, stjernene kom opp, pepperkaker ble bakt, Rampenissen flyttet inn, kalenderen ble hengt opp, det kom vakre forsyninger fra barnehagen, og det lille samfunnet samlet seg for å tenne julegrana. Plutselig var den aller beste tiden i gang.

3. Jeg pakket møysommelig ut julepynten vår fra eskene sine. Ut fra krøllete silkepapir hentet jeg ut den ene skatten etter den andre. Sakte men sikkert fyltes rommene med den riktige julestemningen.

4. Ute fyltes også lufta av den helt riktige atmosfæren. En god kulde la seg over landskapet og farget alt med pastellsjatteringer. Snøen falt i Skomakergatafiller, og pakket alt inn i en kjærlig klem.

5. En fredag ettermiddag dro vi til Oslo og leide oss overnatting. Vi bodde i øverste etasje, i et prinsessetårn, og fra de store vinduene kunne vi følge med på bylysene og snøfillene som falt. Det var litt ekstra stas å starte neste morgen i storbyen, med hele resten av dagen foran oss.

6. Vi startet i Akershus festning, hvor det var storslagent bryllup. Vi fikk også nærmøte med et par omstreifende rever. Det føltes litt som å være i et folkeeventyr. Videre flyttet vi oss til folkehavet i Jul i eventyrland. Hektisk, men det har blitt en tradisjon. Vi fikk oss litt mat, før vi landet i myke seter på kinoen. Der så vi Den første julen i Skomakergata, og en ny generasjon ble rørt over Jens Petrus´ godhet. Helt til slutt tok vi bilder under tusenvis av små stjerner.

7. Det var fortsatt helg igjen da vi kom hjem, og vi satte i gang det store pynte-pepperkaker-prosjektet. Det holdt akkurat med dekorasjoner i år også (selv om vi som alltid trodde vi hadde rikelig…).

8. Inspirert av Skomakergata, drømte jeg om at hele drivhuset skulle være en stor avdentskalender, der vi fylte rutene med ett hjerte for hver dag som gikk av nedtellingen. Vi landet på noe mer gjennomførbart, og nå lyser ei lyslenke opp de mørkeste dagene i året. I år skinner den ekstra tydelig, og gjør hele huset til en gigantisk lanterne.

9. Opp en bakke, gjennom et lite skogholt og ut på toppen av et jorde. Der har vi vår kortreiste vinteridyll. En ettermiddag tok vi med oss bålpanna og stekte pølser der. Ingenting smaker som mat under stjernehimmelen.

10. Nesten uten at vi hadde lagt merke til det, var vi over halvveis i nedtellinga. Det var tid for å bake lussekatter. Ingen av lussekattene overlevde lenge nok til å bli pakket ned i kakebokser.

11. Kreative hjerner ble utfordret, og vi satte i gang mer eller mindre gjennomtenkte juleverkstedprosjekter. Vi har nå ei burleskdame og engler med to sett vinger i julepynten vår. De kompletterer resten på helt perfekt vis.

12. Vi la inn den tradisjonelle handleturen vår, der målet var å få på plass de aller siste ærendene. Med feber i kroppen var energinivået lavt, men jeg klarte å slå meg til ro med at julelokomotivet ikke lar seg stoppe. Det var bare et par stasjoner igjen før det var framme.

13. Det var nesten på overtid, men like før den aller siste sluttspurten fikk vi satt opp pepperkakehus. Ett stort og mange små. For D var det litt ekstra stas å kunne ta med seg et eget hus og pynte med det på rommet sitt.

14. Så var det brått kvelden før kvelden, og de aller siste detaljene kom på plass. De siste kakeslagene ble lagt i kakebokser, avskårne blomster ble til kranser og buketter, alle gaver fikk pyntet seg med magebånd, juletreet ble reist, og vi kunne endelig lete etter mandelen i grøten.

15. Så våknet vi opp til dagen vi hadde gledet oss sånn til. D mer enn godkjente juletreet. Drivhusnissen var fornøyd med grøten vi hadde satt ut og belønnet barna med hver sin gave. Tre nøtter til Askepott rullet på skjermen, og jentene ladet opp til resten av dagen i sofaen.

16. Så gikk det slag i slag. Vi fikk besøk av nissen, tente lys på graven til pappa, tok på oss finstasen, tente lys i hver krok, tok imot gjester, spiste julemiddag og åpnet pakker til de sene nattetimer. På samme måte som i fjor.

17. Deretter fulgte romjulsdagene. Deilige dager med kvalitetstid med storfamilien. Vi testet ut gavene, spilte spill, koste oss med mat, gikk turer og var mye ute. Vi kunne ikke bedt om bedre dager.

18. Jeg var for én gangs skyld litt føre var, og fikk bestilt litt ekstra stjerneskudd til fotografering. Da fikk jeg tid til å stille inn kameraet riktig og fange akkurat det uttrykket jeg var ute etter. Det ble årets siste fotoutfordring.

19. Nyttårsaften banket på døra og ville inn, og jeg tok som alltid imot den med vemod. Jeg tror likevel vi fant en nøkkel i år. Vi var mye ute, trakk inn den friske lufta og lekte i den myke snøen. Da ble vemodet fordrevet, og alt føltes friskt og godt.

Nå er det bare å stille seg med åpne armer og ta imot det nye året. Vi vet at også på denne runden rundt jordkloden ligger det en del endringer og venter på oss. Men det aller mest spennende er alle de blanke arkene som nå ligger foran oss.