Lykken er…
Lykken er å komme seg ut i frisk vinterluft etter en lang dag med mange voksenærender for så å ta med seg sparken på årets første luftetur.
Alle de små hemmelighetene…
Det legger seg et eget hemmelighetskremmeri over hjemmet vårt i desember. Ting gjemmes unna, noe dumper ned i postkassa og alle smiler lurt til hverandre. Jeg elsker det.
Nostalgi
Når jula kommer må alle tilløp til minimalisme vike. Da er det gammelt, kuriøst, slitt og nostalgisk hele veien. Slik får vi tryllet fram akkurat den hjemmekosen vi ønsker å omgi oss med i høytiden.
Plätzchen
Vi har en utvekslingselev fra Tyskland boende hos oss i år. Vi introduserer henne for våre juletradisjoner, og hun viser oss sine.
Det andre lyset -allerede
Vi er allerede godt inne i adventstida. Vi er i julemodus, men stresser samtidig med alt vi enda må få gjort. Alt er akkurat som normalt, med andre ord.
De riktige triggerne
Når sviblene brister og sprer angen sin rundt seg, da melder julestemningen sin ankomst hos meg.
Let´s do 52/48: Thankful for
Jeg er takknemlig hver eneste dag for barna mine, og det ble utgangspunktet for dagens fotoutfordring. Jeg startet med et sart uttrykk, og forsøk på å forme hjerter av lyset.
Julemagi
Rampenissen kan være snill også, når han bare er i humør til det. I dag tidlig våknet D opp til julepynta rom. Og midt i det hele satt Rampenissen og vifta skøyeraktig med tryllestaven sin.
Rampenissen har flyttet inn
I dag tidlig satt han der, med lua godt trukket ned over øynene, og med et spøkefullt glis. Han hadde med seg et brev, med lovnader om mange rampestreker utover i desember.
Instagram i november: myk melankoli i sakte tempo
November var som forventet. Tåkete, våt og melankolsk. Det kan være noe fint i det også. Det gir tid til ettertanke og refleksjoner.
Let´s do 52/47: Movement
Etter en lang dag med juleforberedelser, var det ikke så mye energi igjen til fotoutfordringen. I stedet for å sette i gang bevegelser utenfor kameraet, laget jeg derfor bevegelser med kameraet.
Let´s do 52/46: Chaos
I dag ba D så fint om å få fingermale litt. Det er alltid litt styrete å legge opp til det, men når man først er i gang pleier det å være pur lykke -for både liten og stor. Denne gangen så jeg dessuten en mulighet til å slå det sammen med ukas fotoutfordring.
Maksimalt søt i november 2020
Kombinasjonen myke barnekinn, rosa tutu-skjørt, bløte krøller og en nostalgisk emaljekopp ble overveldende søtt å finne igjen på bilderullen. Og alle de små ansiktsuttrykkene, midt i et veldig hverdagslig måltid. Det er nettopp disse øyeblikkene jeg verdsetter så mye å ha tatt vare på -ellers ville de vært for alltid glemt.
Innhøsting
Vi har hentet inn det siste høsten hadde å by på og venter bare på neste sesong. Tenk, om ikke lenge begynner adventstida…
Let´s do 52/45: Macro
Stiliserte grønnssaker, inspirert av dark food-estetikk.
Let´s do 52/44: Together
På ingen måte de mest kunstnerisk, spennende eller utfordrende bildene. Men de ble til av tre årsaker:
1) Vi har hatt sykdom i huset, og helga kunne ikke brukes til de store utfoldelsene.
2) Fokuset endres når at handler om å trøste og være nær. Dette føltes som et veldig riktig motiv å ta akkurat nå.
3) Jeg trenger å øve på mer bevisst bruk av blitz. Det fikk jeg gjort her.
Like lenge utenfor magen som i magen
Plutselig hadde D vært like lenge utenfor magen som i magen, og hennes avtrykk i verden var klare og tydelige.
Instagram i oktober -tidenes vakreste høst
Høsten eksploderte i de vakreste farger, og dagene rullet av gårde som kjempedønninger på et stormfullt hav.
Halloween
BØ!
Let´s do 52/43: Boo
I dag var dagen uendelig lang for husets yngste. Hvorfor? Fordi hun hadde blitt invitert på halloweenfest, og det føltes for henne som om tidspunktet for avspark aldri kom.