Maksimalt søt i november 2020

Kombinasjonen myke barnekinn, rosa tutu-skjørt, bløte krøller og en nostalgisk emaljekopp ble overveldende søtt å finne igjen på bilderullen. Og alle de små ansiktsuttrykkene, midt i et veldig hverdagslig måltid. Det er nettopp disse øyeblikkene jeg verdsetter så mye å ha tatt vare på -ellers ville de vært for alltid glemt.

Og så er det alle påfunnene, da. Gleden over å forsyne seg fra mammas garderobe og spise sjokolade fra en akkurat passe stor skål mens man har piknik på gulvet. Helt perfekt.

Det var spennende med utfordringer, og pappa utfordret gjerne. En eksotisk kiwi ga mersmak.

Lykken bestod ellers av å hoppe, grave seg ned til bunnen av lekekassa, og bli kjent med Es gamle leker.

Og for aller første gang merket hun at det lå noe stort i lufta, noe alle gledet seg til, og som de store kalte jul.

November 2020

Previous
Previous

Let´s do 52/46: Chaos

Next
Next

Innhøsting