

Kino på stua
Etter barnehage og middag tente vi opp i vedfyren, satte fram noen klementiner og pepperkaker og tente levende lys. Vi spente opp et lerret (kjøpt på loppis for mange år siden) og koblet til projektoren vår. Med ett hadde vi full kinostemning i stua. En fin måte å nyte ettermiddagskvelden på sammen -mens man gleder seg til jul.

Når en pepperkakebaker…
I dag var det den stor pepperkakedagen. Vi satte på en bakevennlig spilleliste, tenkte kongerøkelse og fylte på med litt god energi underveis. Alle var med helt til siste etappe, til det aller siste deigemnet var kjevlet ut og gitt form.

Hjemme
Mens det blir stadig kaldere ute, vokser en lun julefølelse fram inne. Her er det godt å være mens minusgradene biter seg fast.

Med kakao i koppen og flammer fra bålpanna
Etter middag kledde vi godt på oss, og fylte opp et brett med små nødvendigheter: kakao, marshmallows og fyrstikker. Vi trakk ut i drivhuset, tente på noen lys, satte på litt julemusikk og fyrte opp i bålpanna utenfor.

Måltid i det fri
Fugleneket er på plass. Nå håper vi små vinger skal finne veien og finne matlyst under åpen himmel.

Den første kakebaksten
Desember er liksom ordentlig i gang når D kommer hjem med pepperkaker fra barnehagen. Sirlig pyntet, i en pose med rød sløyfe på. Da utvider juleuniverset med en ekstra dimensjon: nå handler det ikke bare om å se og lukte, men også å smake.

Like vakker opp ned
Vi tok en amaryllis i hus allerede i november. Nå står den i sin fulleste blomst, og svinger med de store skjørtene sine. For å gi den enda litt ekstra levetid, har jeg klippet løs stilken, fylt den med vann og hengt den opp. Nå henger den der som et lite kunstverk, og sprer førjulsglede til alle som går forbi.

Instagram i november: venting, forberedelser og boblende glede i magen
Ventemåneden. Full av tåke og utviskede farger. Med øyeblikk av magi og glød. Og helt til slutt: et dryss av diamantglitter over det hele.

Halloweenfest for de minste
Rett før oktober ble til november var det stor halloweenfest i nabohuset. Stemningen ble satt allerede ved inngangspartiet. Der lyste gresskar opp i mørket, med tannløse grin. I gangen ble det skumlere. Der var det blodige håndavtrykk på speilet, enda ikke størknet. Innenfor var det spindelvev, skjeletter, en kjempeedderkopp med røde lysende øyne og skummel vampyrmusikk. D var henrykt.

Let´s do 52/44: Growing up
From little
seeds grow
mighty trees.

Instagram i oktober: reforelskelse og dyp tilstedeværelse
Der september var hektisk og intens, var oktober rolig og døsig. Høstfargene ble mer og mer duset ut dess lenger inn i måneden vi kom, og tåke pakket dagene inn så det føltes som de var innsvøpt i drømmer.

September på instagram: farting mellom villmark og urbant liv
September kom og verden fyltes gradvis av en ny sesongs farger. Fra det forsiktige duse til mer insisterende farger. Fra et forsiktig bank på døra til å stige inn med hele seg. Nå er høsten for alvor her.

Fragmenter fra septemberdager
Skriving med fjærpenn.

En drivhussesong på hell
Agurk- og tomatstengler har vokst seg lange og sterke, og har flettet seg inn i hverandre i en romantisk dans. Agurkene er straks ferdige på ballet, mens det er først nå festen virkelig begynner for tomatene. De er saftige og sødmefylte, og hver av dem er en munnfull med lykke.

Enda en bursdagsfeiring
Den siste dagen i august brukte M og D dagen på å bake kaker. Den første dagen i september feiret vi bursdagen min litt på forskudd.

August på Instagram -en tid for både avskjeder og nye begynnelser
Måneden da noe tok slutt og noe begynte. Vemodig og vakkert om hverandre.

En sommer er over
En ettermiddag i august, med fyr i bålpanna og temperatur til å kle seg i sommerkjole. Vi spiste perfekt grilla pølser og drakk sesongens kanskje siste iste. Sommeren var på hell, men fortsatt definitivt til stede.

Fredag: Morgenstjernen
Hvor kom sjelen fra, den som viste seg når barnet åpnet øynene for første gang og så på den som løftet det opp, blikket mildt og klokt og gammelt, ikke nytt og redd og vilt, som man kunne vente dersom barnet bare var noen minutter gammel?
Karl Ove Knausgård - Morgenstjernen

Torsdag: Verden som var min
Er det litt for sent for meg også? Jeg prøver å kjenne på min egen alder, men jeg finner den ikke, den har gjemt seg mellom alle festtalene.
Ketil Bjørnstad -Verden som var min. Tyve-tallet

Onsdag: Sexorsisten og andre fortellinger
Historiene ble til som frø i henne, hun tok dem ut, sådde dem i små stenpotter, og de vokste til store, ville planter av fargerike ord.
Merethe Lindstrøm -Sexorsisten og andre fortellinger