Let´s do 52/26: Earth
Det hadde regnet i mange timer, og jorda trakk tørst til seg fuktigheten. Etterpå lå det små smuler igjen av gildet i bladenes krummede hender. Markjordbærene smakte som trillende barnelatter, og vi ble våte på bena da vi sprang barbente gjennom gresset. Naturen anget av bevrende liv, og verden var ny.
Let´s do 52/25: Water
Be fluid. Be like water. Flow around the obstacles.
-Master Choa Kok Sui
Let´s do 52/24: SOOC
Bilder i og ved vann.
Let´s do 52/23: Foreground
Live life in warm yellows.
Let´s do 52/22: Something red
Kartong i tre ulike farger, dandert på ei flate, lys fra venste for å skape skygge, kamera på tripod, akkurat i fugleperspektiv, blitz rettet rett fram. Og så en tomat, da.
Let´s do 52/21: Light painting
Jeg laget en lyssabel ved å feste en trakt av matpapir foran på ei lommelykt. Så satte jeg opp kameraet på en triopod, og fikk M til å gå sakte med sabelen oppover skoghellinga mens bildet ble eksponert i 30 sekunder. Øvrige innstillinger var ISO 100 og f/16. Vi tok bildet idet det så vidt begynte å skumre.
Myndighetsdagen
I dag fyller E 18 år. Og hun er så altfor langt borte. Men hjertene er like store til tross for avstanden, og vi feirer sammen med henne så godt vi kan.
Let´s do 52/20: Fun
Vi kommer rett fra langhelg på Sørlandet, og etterdønninger av lykke klukker gjennom oss. Jeg orker ikke å kjenne på begrensningens kunst, og tar med en hel hærskare av bilder inn i ukas fotoutfordring.
Let´s do 52/19: Framed
Denne fotoutfordringen handlet ikke om det tekniske, men om øyeblikket. Det ble en bildeserie knipset i løpet av noen få minutter. En søndag morgen, mellom frokost og resten av dagen.
Let´s do 52/18: Close up
Sammen med den første morgensola tok jeg meg en tur ut med kameraet mitt. I går fant vi årets første hvitveis, og jeg innså at våren har kommet snikende på lette føtter, uten at vi helt har fått det med oss. Jeg bestemte meg derfor for å gå ut og lete etter flere vårtegn.
Let´s do 52/17: Bokeh
Ukas utfordring var bokeh, og den har dukket opp årlig den tiden jeg har holdt på med fotoutfordringer. Det jeg synes har vært vanskeligst, er å kontrollere bokehen, slik at det ikke bare blir noe fint i bakgrunnen, men noe jeg har formet selv. Derfor ville jeg gjerne prøve å lage hjerte-bokeh igjen, og sette dem inn i en kontekst. Denne gangen traff jeg godt i forberedelsene, og følte jeg visste hva jeg måtte gjøre for å oppnå ønsket resultat.
Let´s do 52/16: Movement
Denne utfordringen ble en kombinasjon av research og egne erfaringer. I oppsettet brukte jeg en mal jeg har brukt tidligere. Jeg satte opp softboxen kant i kant med et bord med mørk, blank overflate. Jeg tapet et stykke svart papp i senter av lampa og på nedsiden av bordflata. På bordet, foran den svarte pappen, satte jeg et glass med vann.
Let´s do 52/15: Green
#letsdo52
#green
Let´s do 52/14: Small
En miniversjon av meg selv. Fanget i ei kule av glass.
Let´s do 52/13: Long exposure
D ville absolutt ha på seg finkjole i dag. Jeg fikk lov til å fotografere henne mens hun snurret rundt i den og følte seg fin. Jeg brukte strobefunksjon på blitzen min, og dermed fulgte også lav lukkerhastighet automatisk med på kjøpet. Teknisk har jeg nok fått til denne typen fotografering bedre før, men det var litt liten tid til å finregne på de matematiske forholdsformlene med en utålmodig prinsesse som bare ville danse.
Jeg synes uansett resultatet ble vakkert. Drømmende, flytende, alveaktig. Og D ble akkurat så yndig som hun drømte om.
Let´s do 52/12: Black and white
E er hjemme en uke til, og jeg vil gjerne fotografere henne mens jeg kan. Derfor ble hun fokuset for ukas utfordring.
Jeg ville ikke ha store smil, bare at spillet mellom svart og hvitt skulle oppmuntre fantasien til å lage fortellinger.
Let´s do 52/11: Rule of thirds
E er tilbake i et par uker, og det er pur lykke. D elsker å ha storesøster på plass. Hun vil være helt nær og gjøre akkurat det samme som hun gjør. Aller helst ville hun nok smelte helt sammen med henne, så hun aldri trenger å være adskilt fra henne igjen.
Let´s do 52/10: The eyes have it
Det føles litt som jeg får tilgang til skjulte hemmeligheter når jeg fotograferer med makroobjektiv. Og det å fotografere øyet på denne måten, er som å få innsyn i et eget lite mikrounivers, med små stier som leder inn til enda større hemmeligheter. Nerver, tråder, systemer. Eller kanskje sjelen?
Let´s do 52/9: Selfie
Dette. Er. Virkelig. Kleint.
Men fotoutfordringen ledet meg hit, og da måtte jeg bare utføre… Dessuten har jeg bare godt av det. For å kjenne litt på hvordan de jeg har foran kameraet føler det.
Let´s do 52/8: Leading lines
1) Ei lommelykt på et stativ bak modellen.
2) Flikking fram og tilbake for å få lyset til å slippe igjennom på de rette stedene.
3) En modell med god kontroll på statiske stillinger.
