Let´s do 52/18: Close up

Sammen med den første morgensola tok jeg meg en tur ut med kameraet mitt. I går fant vi årets første hvitveis, og jeg innså at våren har kommet snikende på lette føtter, uten at vi helt har fått det med oss. Jeg bestemte meg derfor for å gå ut og lete etter flere vårtegn.

I ett av fjorårets bed fant jeg denne livskraftige veksten. Jeg mistenker at det er ugress, men den er ikke mindre vakker av den grunn, der den står i all sin eksplosive potens.

Massevis av vilje til liv.

I det lille bekkefaret var det fortsatt drakamp mellom vinter og vår. Men varmegradene tærte sakte men sikkert på isen, og sørget for at den løsnet, dråpe for dråpe, så den kunne forenes med den store vannmassen.

Tilsynelatende spede gresstrå brøt seg vei gjennom frosten og strakk seg mot himmelen ovenfor.

Noen knopper så ut som hender som strakk seg mot varmen og den nye årstiden.

Det viste seg at hvitveisene ikke var alene om å varsle vårens ankomst. Vi står jo endelig midt i våren.

Stilmessig var jeg ikke ute etter klassiske makrobilder eller sylskarpt fokus. Jeg søkte et malerisk, poetisk uttrykk, og ville at det skulle flyte, litt som penselstrøk i en akvarell. I noen av motivene satte jeg svart kartong i bakgrunnen for å isolere objektet og lede lyset.

Det var fantastisk artig å gå på oppdagelsesferd i egen hage og se med litt andre øyne enn man vanligvis ser med.

#letsdo52

#closeup