I dag fikk jeg E til å klatre opp på en mur, mens jeg selv satte meg på huk nedenfor den med objektivet vendt oppover.

Jeg har brukt teknikken med strobeblitz på fotoutfordring tidligere, men jeg ville gjerne prøve det igjen. Målet var å finne en innstilling som tillot meg å ta mindre kornete bilder, samtidig som jeg klarte å beholde en tydelig bevegelse. Det fikk jeg til, og det er jeg kjempefornøyd med.

ISO 100, f 10, 1/20. Bruk av blitz, vinduslys og reflektor.

La oss leve som blomstene. Ville og vakre og badet i sol.

Silhuetten rammet inn.

En stor vase fylt med vann, to akrylfarger spedd med litt vann, og to avlagte transprøyter. Jeg fylte sprøytene med hver sin farge, og sprutet det ut i vannbadet, fra litt under overflaten.

Jeg liker best å stå bak kamera. Denne gangen krevde fotoutfordringen imidlertid at jeg stod foran. Det gjorde meg både skjelven og usikker. For å få fokuset vekk fra min egen selvbevissthet, bestemte jeg meg for å la det handle om teknologi.

I ukas fotoutfordring ville jeg skape en følelse av noe unnvikende, litt drømmeaktig. Noe du føler er der, men ikke får helt tak på. Litt som når man våkner etter drøm og prøver å gripe den, forstå den. Men så glipper den, gang på gang, akkurat når man trodde man skulle klare å fange den og avmystifisere den.

Jeg gikk til ukas fotoutfordring med litt blandede følelser. Kanskje mest fordi teknologi for meg høres både teknisk, kjedelig og usexy ut. Det skyldes nok at jeg ikke føler meg helt på høyden med det selv. Det går for fort for meg, og jeg henger ikke med i svingene.

Det var feil tid på døgnet, dårlig timing og for liten horisont. Men noe ble det da likevel. Skygger og rester av sol i håret. Utfordring av balansekunst. Og et aldri så lite frampek om hvor E skal reise på utvekslingsår.

I dag var det ingen tvil om at makroobjetivet mitt måtte til pers. Jeg ville helt nær tilværelsen, forbi helheten og inn i delene. Gjerne på en slik måte at det ble litt utydelig hvilken helhet motivene har sin opprinnelse i.

Jeg valgte å løse ukas fotoutfordring på en slik måte at det ble naturlig for meg å teste ut den nye tripoden min, som har en horisontal arm. Dette har jeg savnet når jeg har brukt tripoden til å ta bilder ovenfra og ned. Jeg bestemte meg derfor for at utfordringen from above måtte utføres i form av et flatlay.

Jeg var litt overveldet av fotoutfordringen black & white, for det kan jo være omtrent alt så lenge det er i svart og hvitt… Men så landet jeg på at jeg ville prøve å få til low key-bilder i svart/hvitt, fordi

1) den typen bilder er veldig uttrykksfulle i nettopp svart/hvitt

og fordi

2) jeg ikke føler jeg har mestret teknikken før (og jeg derfor har lovet meg selv å forske mer på det).

I denne ukas fotoutfordring har jeg ikke tatt et eneste nytt bilde. I stedet har jeg satt meg ned og sett nærmere på noen av de bildene som ble luket ut i andre fotoutfordringer. De ble kanskje ikke helt som jeg visjonen jeg hadde, og ble derfor lagt igjen på skisseblokka. Nå henter jeg dem fram fra glemselen.

Jeg brukte litt tid på å gruble på denne ukas utfordring, og landet til slutt på at jeg ville skape et motiv som var i ubalanse innholdsmessig. Jeg tenkte at kanskje kunne også iscenesettelsen sette i gang tanker hos betrakteren, som selv kunne finne en symbolikk i det hele.