Let´s do 52/11: Texture

1)I dag var det ingen tvil om at makroobjetivet mitt måtte til pers. Jeg ville helt nær tilværelsen, forbi helheten og inn i delene. Gjerne på en slik måte at det ble litt utydelig hvilken helhet motivene har sin opprinnelse i.

2) Teksturen er nærmest læraktig. Den gir meg assosiasjoner til dyr som har levd lenge på landjorda og som gjennom utallige generasjoner har utviklet seg til den mest levedyktige versjonen av seg selv.

3) Noe danner et mønster av bølger, lys og skygger. Nærmest drømmeaktig. Det har noe gjenkjennelig ved seg, men det lar seg ikke helt gripe. Det glipper mellom fingrene og bølger videre.

4) Som et karrig landskap, som tåler alt og overlever alt. Løfter seg diagonalt og bærer all slags kraft i seg selv.

5) Til slutt er jeg tilbake der jeg begynte. Et fantastisk nettverk, som har bredt seg utover av fri vilje. Veier, kryss, stier og omveier man kan ta. Som et tverrsnitt av valgene vi tar i livene vi lever.

Helheten av delene var

1) Et forlengst dødt blad i møte med morgensola

2) Undersiden av et gummifikenblad

3) En velurgardin

4) Et sammenkrøllet silkepapir

5) Et annet dødt blad, i en svart fotoboks

…

#letsdo52

#texture