Let´s do 52/40: Reflections
Denne høsten er eksepsjonelt vakker, og skjønnheten blir dobbelt så blendende når den speiler seg i Lågen.
På plommeslang hos naboene med prinsessekjole og ansiktsmaling
Når man har en kreativ treåring i hus, blir det automatisk til at man må bli med på noen nye konsepter. I høst var det komboen plommeplukking, prinsessekjole og selvpåført ansiktsmaling. I etterkant kan vi si at det fungerte ganske godt.
Let´s do 52/39: Negative space
Fra det helt nære…
Instagram i september: fra det tristeste til det vakreste, fra det såreste til det mest vitaliserende
Sensommeren kollapset inn i høsten, og det var vakkert.
Nesten voksen
Det føles som det var i går, men det er allerede ett år siden…
Let´s do 52/38: Above
En duk på gulvet, en 28mm og ett stykk treåring som skulle være med på sin første fotoutfordring. Det gikk over all forventning. Hun tok instruks, og hadde ro på seg til å bli til jeg hadde det jeg trengte.
Dager som fylles av stadig mer variert innhold
Krøller i nakken og travelt opptatt med å ta en viktig telefon.
Den såre nerven på kanten av sommeren
Det var en sånn fin dag da sola kom på gjenvisitt. Vi kunne gå ute med bare armer og leke med ballonger.
Let´s do 52/37: Remember
En sirlig nedskrevet adresse, gulnet i kantene. Gjemt i det hemmelige rommet i kameraveska som har levd et liv før meg. En gåte. Hvilke minner foreviget dette kameraet?
Fra liten til ganske mye større
På livets første fotballkamp.
Let´s do 52/36: Patterns
Naturens mønster og kulturens mønster. -Vakkert på hver sin måte.
Bålpanneettermiddag
I går stod bålpanna klar da jeg kom hjem fra jobb. M hadde laget chilligryte og kledd sitteplassene med skinnfeller.
Let´s do 52/35: Bokeh
Det så ut til å bli en grå dag, så jeg startet dagens utfordring med alvelys og en spruteflaske med vann. Jeg tryllet fram et spindelvev ved hjelp av vanndråper, og fikk M til å holde alvelysene bak, med litt avstand fra motivet. Det gjorde jobben, og jeg fikk til det jeg ville.
Instagram i august: tid for omveltning
Sommeren slo kollbøtte og ramlet inn i et nytt semester. Alt var nytt og annerledes og til tider litt Alice-in-Wonderland-aktig.
Er lykke en konstant?
Så mange såpebobler vi har blåst. Likevel slutter det aldri å boble av lykke i magen når vi tryller fram de skjøre kunstverkene og legger på sprang etter dem for å fange gleden i hendene våre.
I dag har jeg kjærlighetssorg…
…fordi jeg ga E den siste klemmen på et helt år. Fordi nærværet hennes ikke skal fylle rommene her hjemme før jorda har beveget seg en hel gang rundt sola. Fordi hun ikke var hjemme mer da jeg kom hjem fra jobb i dag.
Let´s do 52/34: Structure
Kanskje har jeg strukket tematikken for langt, men jeg ville så gjerne ta noen siste portrettbilder av E før hun drar ut i verden og blir borte altfor lenge.
Da verden ble større
Denne sensommeren var lilleD blitt stor. Hun hadde jo strukket seg etter sola gjennom hele den lyse årstiden, må vite. Nå var hun klar for å dra på oppdagelsesferd i den store verdenen utenfor gressplenen.
Let´s do 52/33: Bloom
Bloom where you are planted.
August 2019
Det ble sensommer 2019, og dagene med D fyltes av flere og flere aktiviteter.
