Å fortelle et år med tolv bilder
Vi startet året på fjellet, i snøen, og fortsatte også utover å utnytte de fine vinterdagene. Vi tok med oss sparken på luftetur, og tente opp i bålpanna. Dagene var rene, skarpe og friske, og vi opplevde virkelig å sitte med ei hel blokk med blanke ark som vi ønsket å bruke best mulig.
Bujo i desember: Muligheten til ettertanke
Denne måneden har gjøremålene kommet før bujoen. Vi har jobbet på rutiner, og visst hva som skulle gjøres. Derfor har bujoen i desember tjent mest til en fastholdelse av dagene, som til tider gikk litt i ett. Hva gjorde vi i går? Hvor var vi? Hvem møtte vi? Sånn i etterkant er det veldig fint å kunne gå tilbake og minne oss selv på hvordan vi hadde det.
Vi er klare
Hverdagsrotet er ryddet bort, det lukter nyvasket, det skinner i stjerner og lyslenker i kroker som vanligvis er mørke, og ribba er satt på langtidssteking og fyller allerede rommene med lukten av forventning. Vi er klare. God jul! Måtte høytiden bli fylt med det beste for deg og dine.
Snart…
Gavene er pakket inn, og ligger nå og godgjør seg før papiret skal av og forhåpentligvis skape glede og begeistring hos de som åpner.
Eksotisk
I år fikk jeg ikke tak i de rosa avskårne amaryllisene jeg har blitt så glad i å pynte med til jul. I stedet valgte jeg ut denne eksotiske saken (som jeg ikke lenger husker navnet på). Jeg tror det kan bli et hyggelig nytt bekjentskap. Litt edgy, og samtidig fascinerende vakker.
Tørkede appelsinskiver
Med samtidens fokus på bærekraft, tenkte jeg at jeg ville ha et mer naturnært tema i årets julepynt. Å tørke egne appelsinskiver til dekorasjon ble en naturlig følge av dette fokuset. Veldig enkelt også, og det gjør seg selv mens man får unna andre ting som måtte haste. 50-60 grader i komfyren, to timer på hver side. Etterpå lufttørker appelsinskivene seg helt ferdig på egenhånd.
Det har jeg aldri gjort før…
…så det får jeg sikkert til..!
Julestemning i drivhuset
I år har vi for første gang et drivhus å pynte til jul. Det er ikke så mye som skal til før julestemningen setter seg: ei lyslenke, litt rødt, levende lys og noen skinnfeller. Ja, her er det så stemningsfullt at vi nok kan servere nissen årets julegrøt her inne.
Bittebittebittesmå pepperkakehus
I dag prøvde vi noe nytt. I stedet for å pynte ett stort pepperkakehus pyntet vi flere små.
Verdens enkleste julebakst
En rull kransekakemasse skjært i skiver, deretter klemt flatt av et kakestempel. 10 minutters steketid, så er det klart. Enklere blir det ikke..!
Det begynner å lukte som jul…
Jeg har ventet utålmodig på at sviblene skulle åpne seg, og nå er de endelig modne for å slippe angene sine ut i de julepyntede rommene. En brikke til har falt på plass i julepuslespillet.
Brett på brett
Så meditativt, så enkelt. Noen kan henges opp til dekorasjon, noen kan få være litt ekstra pynt på gavene jeg pakker inn.
Utsprunget
Så har endelig den første av juleblomstene sprunget ut. Nå er vi på innløpssida. Snart er det jul. Jippi (og hjelp).
Lussekatter
Ikke en 13. desember uten…
Juleverksted
I dag hadde Rampenissen satt sammen en kurv til oss, full av kreative saker vi kunne bruke til juleverksted. Stemningen steg umiddelbart i taket, og det ble raskt bestemt at dette var en dag verdig å bruke nissekjole på.
Pepperkakepynting
Pepperkakene vi bakte tidligere i desember har ligget og godgjort seg noen dager. I dag var det tid for å pynte dem.
Ny julestjerne
Det er noe herlig nostalgisk ved å pakke opp juleeskene og finne igjen tingene som har flere års julehistorie og minner med seg. Men det er også fint å utvide samlingen litt fra år til år. Denne julen har vi unnet oss ei ny julestjerne. Og den er så vakker! Jeg er sikker på at gjensynsgleden blir stor når jeg pakker den fram neste førjulstid. Da vil den allerede ha ett års julehistorie på baken, og være en del av den sammensatte og unike julepyntsamlingen.
Som ved et trylleslag…
…ble rommet til lilleD vasket og pyntet til jul i dag. Jeg mistenker at rampenissen har noe med det å gjøre, for han er observert utenfor døra hennes med en tryllestav i hånda…
Lyslenketid
Lyslenkene kommer fram, og lysene i rommene endres. Alt er dusere, varmere, vennligere.
Synke ned i godstolen
Vi er allerede noen dager inn i desember, og mange er sikkert godt i gang med pliktene man lar følge med. Jeg er selv sånn at jeg legger veldig mye på meg selv. Så mye at det blir lite tid igjen til kosen -som tross alt bør være det viktigste. Det er jo dumt i disse førjulstider, der forventningene er en liten spire som må pleies godt. Derfor: i dag lar jeg vaskebøtta vente, og slår meg ned i godstolen med en kopp chai-te i stedet. Jeg tror til og med jeg skal be M om å fyre opp i peisen…
