Pepperkakeoverraskelse
Når lilleD kommer hjem fra barnehagen, strekker fram ei lubben barnehånd og viser fram hva hun har laget i barnehagen i dag. Da bobler nesten mammahjertet over.
Englekor
Engler hører jula til, men det trenger ikke å være nusselige kjeruber med røde eplekinn. Dette trekløverer har sjel og karakter, og er laget av min svoger, talentfulle Øistein. Du finner ham på Instagram, under @oisteinkeramikk.
Pepperkakebaking
I dag var det tid for den store pepperkakebakedagen.
Kalenderlys
Vi tenner ett nytt lys hver dag mens vi teller ned tida til julaften.
Amaryllis svøpt i mose
Med litt mose blir amaryllisen litt ekstra pyntet. Det er nesten som den har tatt tutuen på seg i anledning den nært forestående høytiden.
Rampenissen har flytta inn…
…og han har lagt igjen et brev, der han lover både mye moro og en del rampestreker. Nå gjenstår det bare å se hvilket selskap han blir i dagene fram mot julaften…
Instagram i november: pause
1.Første november kom med en bråstopp. Jeg ble sykemeldt, og plutselig handlet dagene bare om å finne min egen hvilepuls igjen.
Bujo i november: hjelp til å holde seg fast
I november stoppet alt opp. Jeg tillot meg å kjenne på kaoset, og innså at det ikke gikk lenger. Jeg ble sykemeldt, for en lengre periode. Nå bruker jeg bujoen til å sortere tanker og holde meg fast. Jeg trenger hjelp til å huske når maskineriet er overbelastet.
Ingefærte i nøden
[Reklame for egen bedrift]
.
.
.
I går ble lokalområdet vårt herjet av uvær. Strømmen gikk, vannet ble borte, telenett og internett lå nede, trær knakk som fyrstikker og lagde barrierer på både små og store veier, mens vinden rev og slet i huset vårt. Men det var lite å gjøre med situasjonen, så vi måtte heller flyte med den enn å resignere. Vi fyrte i ovnen og tente lys i alle kriker og kroker. Så satt vi der i stearinflammene, hørte vedkubbene knitre og tenkte at det var ganske fint dette også.
Som hånd i hanske
[Reklame for egen bedrift]
.
.
.
Det er fortsatt kaffe det handler om, men i forbindelse med den store høytiden som står foran oss, har vi tatt inn noen varer som spiller på lag med produktet vårt. Med unntak av nystekt brød med brunost på, vet jeg ikke om noe som passer like godt sammen med kaffe som sjokolade. Jeg elsker sjokolade i alle former, og får jeg tilgang til det, går det ned på høykant. Men akkurat disse sjokoladetrøflene får meg faktisk til å stoppe opp litt, smake skikkelig og bare nyte. Det er uten tvil et kvalitetsstempel.
Ikke alle liker kaffe…
[Reklame for egen bedrift]
.
.
.
Det går veldig bra med kaffeforetaket vårt, Kjemhus kaffebrenneri. Folk fra både nær og fjern anerkjenner kaffen og sier den er god. Det er vi stolte av. Men noen har ikke gane for kaffe, verken vår eller andres. De ønsker imidlertid fortsatt å støtte den lokale bedriften, og har spurt om det er plass for litt te også. Det er det. Ikke vår egen, men te vi har importert fordi vi går god for den: Ace Tea. Vi er stolte over å ha dette produktet med på laget vårt.
Mens vi venter…
[Reklame for egen bedrift]
.
.
.
Vi har så vidt begynt å planlegge litt for jul her hjemme. Også i det nokså ferske kaffebrenneriet vårt. Kaffebrennesjefen selv har kommet opp med en egen adventskalender som kan følge den som ønsker det gjennom førjulsstresset.
Instagram i oktober: de nære ting
Fargene har gått over i en dusere nyanse. Alt forbereder seg på å gå i dvale. Inni meg raser det. Jeg skulle ønske jeg også kunne gå i dvale. Men det kan jeg ikke, og i mellomtiden holder seg fast så godt jeg kan i normaliteten og hverdagen.
Hverdagsobservasjoner V/V
Piknik i nærmiljøet.
…
Det åpner seg et eget lite univers når man blir invitert med inn i rollespillverdenen til lilleD. Hun ba om å få en gulrot og en matboks, og vips, så hadde hun laget en nistepakke. Det igjen krevde en liten utflukt. Og med den en hel historie om hvem som dro hvor og hva som skjedde. Pikniken endte i sofaen, men egentlig hadde vi reist langt. Og vi var kjempesultne etter alt vi hadde opplevd før vi fikk satt oss ned for å ta en pust i bakken.
Hverdagsobservasjoner IV/V
Hverdagsmiddag.
…
Å komme hjem fra en lang dag på jobb. Å være full av inntrykk som må bearbeides. Å kjenne at noe ble som det skulle, mens noe gjerne skulle vært annerledes. Å prøve å lande hjemme mens jobben fortsatt kverner i bakhodet.
Hverdagsobservasjoner III/V
Rotete spisebord og forefallent arbeid.
…
Åpent kontorlandskap. Utsikt mot fjelltoppene og det rolige, dvelende der ute. Utsikten bringer ro inn til rommet, og gjør hverdagsrotet og alle oppgavene som venter mer overkommelig.
Hverdagsobservasjoner II/V
Solstråler i sommerens siste moro.
…
Sommeren er for alvor over når snøen legger ei hvit dyne over alle flater. Vi tar sesongens siste ryddesjau, og tenker at det var fint.
Hverdagsobservasjoner I/V
SuperD, storesøster og et dukkehus.
…
Øyeblikket de begge har fortapt seg i. Lyset som faller så fint på dem og rammer inn det aller fineste jeg har.
En magisk høstmorgen
M og jeg dro ut tidlig en søndagsmorgen for å finne motiv på fotografere. Vi lette etter myke muler, men fant dette: Tåke som danset over vannspeilet, mens høstens farger prøvde å trenge gjennom sløret. Akkurat så vakkert kan det faktisk være, uten at noen er der og bevitner det. Så flaks at vi akkurat denne morgenen kom akkurat hit til akkurat rett tidspunkt.
Bujo i oktober: når stress blir til rutiner
Det har blitt høst på ordentlig, og de travle dagene fra overgangen har nesten blitt til rutiner. Men det er fortsatt alfa og omega å holde oversikt over dagene, ellers kan rutiner skli ut og bli kaos.
