Jeg valgte å løse ukas fotoutfordring på en slik måte at det ble naturlig for meg å teste ut den nye tripoden min, som har en horisontal arm. Dette har jeg savnet når jeg har brukt tripoden til å ta bilder ovenfra og ned. Jeg bestemte meg derfor for at utfordringen from above måtte utføres i form av et flatlay.

Jeg var litt overveldet av fotoutfordringen black & white, for det kan jo være omtrent alt så lenge det er i svart og hvitt… Men så landet jeg på at jeg ville prøve å få til low key-bilder i svart/hvitt, fordi

1) den typen bilder er veldig uttrykksfulle i nettopp svart/hvitt

og fordi

2) jeg ikke føler jeg har mestret teknikken før (og jeg derfor har lovet meg selv å forske mer på det).

I denne ukas fotoutfordring har jeg ikke tatt et eneste nytt bilde. I stedet har jeg satt meg ned og sett nærmere på noen av de bildene som ble luket ut i andre fotoutfordringer. De ble kanskje ikke helt som jeg visjonen jeg hadde, og ble derfor lagt igjen på skisseblokka. Nå henter jeg dem fram fra glemselen.

Jeg brukte litt tid på å gruble på denne ukas utfordring, og landet til slutt på at jeg ville skape et motiv som var i ubalanse innholdsmessig. Jeg tenkte at kanskje kunne også iscenesettelsen sette i gang tanker hos betrakteren, som selv kunne finne en symbolikk i det hele.

Denne ukas fotoutfordring handlet om skygger. Jeg har tatt bilder av det samme mange ganger før, men denne gangen prøvde jeg en litt annen framgangsmåte, med mer lys i omgivelsene rundt. Jeg ville se om jeg på denne måten kunne få mindre kornete bilder enn jeg jeg har fått tidligere, men uten å samtidig miste skarpheten i skyggene.

Ofte kommer fotoideer til meg i dusjen. Denne gangen fikk jeg en idé i dusjen om å bruke dusjen. Veldig meta…

I årets første fotoutfordring storkoste jeg meg. For denne gagen fikk jeg til det jeg ville -i tillegg til at jeg improviserte underveis. Det tilfredsstillende ved det var å kjenne at jeg kunne trekke inn teknikker jeg har prøvd selv, helt alene, uten å lese meg gjennom instrukser underveis.

I denne utfordringen ville jeg forsøke å holde et objekt i bevegelse i fokus, mens bakgrunnen ble uklar. Jeg prøvde lenge, men fikk det bare delvis til. Jeg syes likevel det endelige uttrykket ble litt som følelsen jeg ville framstille. Litt drømmende og surrealistisk, på full fart inn i noe nytt og enda udefinert.

Denne fotoutfordringa har jeg klødd meg i hodet av, samtidig som jeg ikke har hatt nok tid til å tenke gjennom hvordan jeg vil løse den. Den siste tiden har jeg likevel tenkt en del over at jeg ikke har avansert noe særlig teknisk, selv om jeg nå har et svært godt kamera. Jeg bestemte meg derfor for å gjøre dette til en mer fototeknisk utfordring enn en kreativ.

I dag tenkte jeg metaforisk, for det er jo ikke gullet jeg elsker. Det handler selvfølgelig om det ringen symboliserer og han som er årsaken til at jeg har ringen.

Denne gangen visste jeg nøyaktig hva jeg var ute etter, og resultatet ble attpåtil nesten akkurat som jeg hadde sett for meg. Ingredienser: en tenåring som alltid stiller opp for sin fotonysgjerrige mamma, en rosa ballkjole og ei lysslynge vi ikke har fått tid til å pynte opp med enda. Resultat: magisk realisme.

Plutselig var det lite tid igjen til å jobbe med fotoutfordringen. Store planer ble nedskalert, og jeg satt til slutt igjen med noen klosser jeg stablet. Først med et speil og en bevegelig bakgrunn, deretter i en svart boks.

Jeg synes bruk av lys i fotografering er både ekstremt vanskelig og ekstremt morsomt å eksperimentere med. Jeg begynner å forstå noen av grunnreglene, men det er enda mye å øve på. I dag handlet utfordringen om å bruke blitz. Jeg bestemte meg for å lage et enkelt oppsett som kunne tydeliggjøre hva blitzen kan gjøre med skygger og konturer. Jeg brukte en byste som jeg beveget kameraet rundt, mens jeg plasserte blitzen på ulike måter. Slik prøvde jeg å skape ulike skygger, både på bysten og bak den. Det var spennende å se hvordan uttrykket varierte og skapte temmelig ulike stemninger. Bildene ble nok mer spennende teknisk enn interessante for øyet, men det kan jo være konstruktivt innimellom det også.

I dag stilte jeg opp et bruktmarkedfunn fra Berlin. Så satte jeg kameraet på en tripod, og eksperimenterte med litt forskjellige innstillinger. Og sist, men ikke minst; jeg zoomet, i litt forskjellig tempo og med litt ulike metoder. Jeg synes resultatet ble vakkert. Buketten suger meg som seer inn i motivet, samtidig som det ser ut som den er på vei ut av bildet (i alle fall ut av ramma). Poetisk.

Denne gangen ville jeg at resultatet skulle bli litt røft og improvisert. Jeg brukte kun vinduslys og håndholdt kamera. Og selvfølgelig en nydelig og vakker modell (min muse), og ei potteplante.