Instagram i desember: vår lille boble
1. Dagene som bygget opp til dagene som skulle være bare våre.
2. Jeg satte opp månedens bullet journal, vel vitende om at dagene kom til å bli fulle av godt innhold. Eskene med julepynt kom fram, og en etter en av stemningsskaperne kom på plass, både i hjemmet og i kakeboksene.
3. E stilte opp på et annerledes juleportrett, og vi hentet styrke i edle dråper brygget på bønner brent av M. Jeg frydet meg over hvor godt de nyrosa veggene passet sammen med julepynten. En monstera ble for anledningen flyttet til gangen, og tok hele rommet med sin majestetiske tilstedeværelse.
4. Årets lussekatter ble rekordluftige, og vi turte å invitere gjester til å smake. Vi drakk gløgg og kakao, og passet på å kose oss underveis i arbeidet. Jentene knyttet enda sterkere bånd mens vi hadde de travleste øktene.
5. I år som i fjor fikk noen gaver ekstra mye kjærlighet, og tørkede roser fra året som gikk utgjorde prikken over i´en. Den nostalgiske jula fikk plass, og følelsen av den var viktigere enn at den skulle passe sammen med resten. Jeg prøvde meg på å en av årets store diller, og fikk det til. Vi fylte opp kakeboksene med enda et slag.
6. Vi tok oss tid til å skape. LilleD malte flere lerret fulle, jeg bandt en krans og lagde ei papirvifte. Innimellom lekte jeg meg også med det nye kameraet mitt.
7. Julaften nærmet seg. De siste detaljene kom på plass, og vi spiste grøt med mandel i dagen før dagen.
8. Og så ble det endelig julaften. Vi spiste en solid julefrokost, så på Tre nøtter til Askepott, fant rom for å nyte, og åpnet til slutt gaver. Dagen var god mot både små og store.
9. Og så gikk dagene, og de var som en bølge av godhet, søtsaker, kaffe, kos og røde vinterroser i kinnene.
10. Tradisjonen tro kom nyttårsaften litt for fort. Men når den først var der, klarte vi å kose oss med den også. Vi åt favorittmat sammen med de nærmeste, foreviget dagen foran vår improviserte fotovegg og storkoste oss med fyrverkeri og stjerneskudd noen minutter over sju. Resten av kvelden slappet vi av i kosebukse og tenkte at alt var godt.
…
Nå er vi mer enn klare for det nye året. Innerst inne tør vi så vidt å tenke at dette skal bli mulighetenes år. Dette blir kanskje året der vi virkelig tør å la oss selv vokse og utvikle oss. La oss krysse fingre for 2021.