Instagram i april: vårvibber og tilbakeslag, og så den endelige forløsningen
April ga oss en forsmak på våren, men det var ikke før helt på tampen av måneden at vi følte den landet på ordentlig. Nå grønnes det i bedene, vinterjakkene er pakket bort, og trekkfuglene kvitrer så inderlig at ny energi bobler i kroppene våre.
April 2022
Våren for to år siden. Litt kortere hår, litt mer sprett i krøllene, litt lubnere kinn. Lykken var å ha på seg ballerinakjolen og de rosa prinsesseskoene og å ha hjerteflette i håret. Enda bedre ble det når hun fikk med seg storesøster E på å leke med bamser og dukker.
Påskedager
Påsken kalles gjerne den stille uken. For meg innebærer det tid til å tenke etter og tid til å nyte øyeblikkene vi er i. Slektshytta vår er i dårlig forfatning, så den brukes ikke så ofte. Men jeg elsker å være der, og når jeg kommer inn dit eksisterer ikke noe annet enn fred og harmoni.
Instagram i mars: et ras av dager, og så plutselig et liv i saktefilm
En måned som gikk så fort at vi knapt merket at vi var i den. Heldigvis klarte vi å holde fast mot slutten, og de siste dagene gjorde opp for alle de andre som bare hadde sust forbi.
Skjærtorsdag
Etter rolige påskedager, skjedde plutselig en taktendring. På skjærtorsdag kom I, som var utvekslingsstudent hos oss forrige skoleår, på besøk. D oppsøkte henne umiddelbart med vannfarger, ark, pensler og glitter, og kunst ble skapt. All distanse i tid og geografi forsvant like fort som morgenduggen for sola.
Let´s do 52/9: Childhood memories
To søstre. Så like men likevel så ulike. Oppvokst i hver sin barndom, med hver sin personlighet. Knyttet til hver sine myke kosebamser.
Instagram i februar: utreisetrang, feiringer og maskefall
Én dag lengre, og full av innhold.
Forlokkende kjøkkentjeneste
D elsker å hjelpe til på kjøkkenet. Og aller best er det når hun får være med på å trylle fram ei kakerøre. For da vet hun veldig godt at det ligger en velsmakende belønning og venter i andre enden…
Min egen morsdag
I helga fikk jeg min helt egen morsdag, uka etter at de andre mødrene ble hyllet. Det ble som en bonusdag jeg gledet meg litt ekstra til.
I februar for to år siden
I februar for to år siden var vi fryktelig sent ute med å knuse sesongens pepperkakehus.
Let´s do 52/6: Sentimental value
Some memories never
leave your bones. Like
salt in the sea: they become
part of you.
And you carry them.
Instagram i januar: Kjenne på alt det nye
Januar kommer alltid med løfte om blanke ark og nye begynnelser. Også i år har årets første måned vært litt ekstra inspirerende, full av potensial og muligheter.
Et julepotpourri
Julaften, med alt fra godbukse om morgenen, via finstas, leking, god mat og til slutt litt kos og hviling på et trygt fang.
En utstilling av minner
Hverdagen er så full av innhold. Noen er mettet av aktiviteter og sosiale lag, andre handler om klesvask og rydding. Dagene fylles uansett opp, og av og til føles det som man går så fort fra det ene til det andre at hjernen ikke rekker å prosessere hva som nettopp skjedde. Derfor glemmer jeg ting. Jeg bruker bildene til å holde fast øyeblikkene og huske bedre på hva dagene var fylt av.
Å fortelle et år med tolv bilder
Snøen falt ustanselig fra himmelen, og inngangsdøra vår var å finne bak en korridor av hvite vegger. Jeg satte meg på toget for å få litt kvalitetstid med søsteren min på Sørlandet. Det var balsam på så mange måter. Vi spiste masse god mat, fant bruktbutikkskatter, gikk turer i lysløypa, og hadde de store samtalene. Hjemme igjen pyntet himmelen seg med perlemorsskyer. Starten av det nye året føltes god og myk, ren og klar.
Instagram i desember: om å gripe og forme dagene
Desember var som et julepostkort. Brikkene falt på plass, og det ble som vi hadde drømt om og lengtet etter.
Tid for husbygging
Så ble det tid for aller siste pepperkakerunde i denne omgangen. Vi har vært skikkelige snekkere og eksteriøreksperter og fått opp sju hus med ulik appell og uttrykk.
Juleverksted
I dag tok vi oss tid til et lite juleverksted. Det ble en fin produksjon, med noe pent, noe snålt, noe artig og noe udefinerbart. Akkurat som det skal være.
Den gode hjelper
Jeg har fått meg en fire år gammel hjelper på kjøkkenet. Det gjør alle oppgaver litt artigere. Det blir litt mer gris, men det er det verdt.
Luciadagen
I dag tidlig hadde Rampenissen funnet fram en liten kjelke. Vi tolket det som at det skulle akes i ettermiddag. Etter barnehage, skole og jobb, kledde vi godt på oss og dro med oss bålpanne, skinnfeller, akematter og pølser til jordet. Der grilla og akte vi om hverandre.
