Instagram i mars: et ras av dager, og så plutselig et liv i saktefilm

1. En måned som gikk så fort at vi knapt merket at vi var i den. Heldigvis klarte vi å holde fast mot slutten, og de siste dagene gjorde opp for alle de andre som bare hadde sust forbi.

2. Månedens første fotoutfordring var av det nostalgiske slaget. D poserte som seg selv, med sin første bamse, og som E, med hennes første bamse. Sukk -jentene mine.

3. D hadde knapt blitt ferdig med å feire bursdagen sin før hun ble syk. Hele uka og litt mer gikk med til å komme til hektene igjen. Gnisten var mattere, og hun var sliten. Da var det ekstra viktig å gi kos og kjærlighet.

4. Jeg endret perspektiv og så på ting ovenfra. Eller jeg jukset det til og lot som.

5. Også i neste fotoutfordring prøvde jeg å se på en ny måte. Jeg tok vekk fargene og stod igjen med strukturene. Minimalistisk og mørkt, men likevel vakkert.

6. Dagene fløt over i hverandre, og det var mye jobb. Men innimellom dukket små, gylne øyeblikk opp, og noen av dem klarte jeg å feste til livets oppslagstavle.

7. Det har vært en snørik vinter, og den kjemper enda hardt for livets rett. Men vi begynner å ane et snev av vår i lufta, og tok en tur til solsiden for å lete etter spor.

8. Jeg tok en fotoutflukt ut i vårtendensene, hvor store smeltedammer ga meg artige forhold for fotografering. Lokal arkitektur ble snudd på hodet, speilet og gjort litt østblokkaktig.

9. Vi gikk inn i påskferien, med alle intensjoner om å kose oss og slappe av. Samtidig så vi pusterommet som en anledning til å ferdigstille noen prosjekter hjemme. For å kickstarte det hele tok vi oss en liten tur på Ikea.

10. Godværet lot vente på seg. Vi tok likevel en tur til fjells, sammen med hele storfamilien - og noen til.

11. D gikk livets lengste skitur, og det er vanskelig å si om det var hun eller foreldrene som var stoltest. Hun, M og jeg gikk til hytta for å sjekke forholdene der og gjøre klart for de andre. Mens de gikk en lengre skitur, laget vi en snølounge, fikk i gang et bål og varmet oss på hver vår kakao. Det ble masse liv og røre når resten av gjengen kom. Så mange har vi ikke vært på hytta siden glansdagene på nittitallet.

12. Jeg lot meg inspirere av påskehøytiden da jeg gjennomførte månedens siste fotoutfordring.

13. Og før vi visste ordet av det var både mars og påskedagene brukt opp. Etter et virvar av dager klarte vi i alle fall å holde fast i finalen. Minner ble skapt, og pusterommet ble brukt på en god måte.

Hei, vår, nå kjenner jeg at du varmer meg i nakken. Gleder meg til å ta imot flere kjærtegn fra deg!

Previous
Previous

Påskedager

Next
Next

Let´s do 52/13: Fresh