Påskedager

Påsken kalles gjerne den stille uken. For meg innebærer det tid til å tenke etter og tid til å nyte øyeblikkene vi er i. Slektshytta vår er i dårlig forfatning, så den brukes ikke så ofte. Men jeg elsker å være der, og når jeg kommer inn dit eksisterer ikke noe annet enn fred og harmoni.

Vi dro til fjells en dag vi fikk glimt av sol, og dermed ble den klassiske påskedrømmen oppfylt i år også. Et snev er bedre enn ikke noe i det hele tatt…

D lekte seg i snøen, og fant raskt på et prosjekt hun måtte styre med. Jeg ble med på å flytte snø fra ett sted til et annet, for så å klappe den hard. Jeg vet ikke hva formålet var, men vi hadde det morsomt underveis.

M fikk i gang et bål, og det ble etter hvert servert både bålkaffe og pølser. Da vi reiste hjem hadde vi fått en passe dose av frisk fjelluft, bållukt og fregner på nesa.

I fant seg fort til rette i gamle mønstre, og det så ut som det var godt å være tilbake. Etter noen dager dro hun imidlertid videre, klar for å pleie relasjonen til enda flere av de hun ble kjent med under utvekslingsåret sitt.

Alle gode ting tar slutt, og før vi visste ordet av det var feriedagene oppbrukt. Vi klarte likevel å holde på kvalitetstiden helt til siste øyeblikk. Vi dekket på til årets siste påskelunsj, pleiet de gode samtalene og lot levende lys forsterke stemningen.

Tenk, neste gang vi har feriedager, står vi helt på randen av sommeren. Det skal bli godt det også.