Når man lar barna vise vei

I fjor sommer var vi som de fleste andre på ferie i eget land. Vi reiste rundt i den nye campingvogna vår, eller tok dagsutflukter til fine tilbud i regionen. Men innimellom var vi bare hjemme også. Da fylte vi dagene (blant annet) med

1) Lange måltider med tid til å snakke og tøyse sammen. Det var for øvrig ikke lagt ned forbud mot å låne voksentøy og stille til måltid i det…

2) Leke doktor og pasient. Det gikk gjerne litt om hverandre hvem som var hva. Og det var tidvis ganske høy ulykkesstatistikk. Heldigvis kunne de fleste skadene kureres med plaster og bandasje, og pasientene kom seg fort igjen.

3) Finne noe man ikke er helt sikker på hva er, og gjøre noe kreativt med det. En løper kan for eksempel brukes til dyne eller rekvisitt i gjemsel. Flere bruksgjenstander fikk nye bruksområder denne sommeren. For en toåring med et overskudd av fantasi, var hjemmet en eneste stor arena for innovasjon.

4) Skape kunst der man kan grise og klasje så mye man vil. Fingermaling tilfredsstiller så mange ting på én gang.

Det skal ikke så mye til å få dagene som binder sammen høydepunktene til å bli sine egne små høydepunkter. Barn er takknemlige sånn sett. Det viktigste er kanskje å gripe åpningene barnet skaper og bli med på initiativet. Det er der øyeblikkene vi kanskje kommer til å huske best skapes.

…

Juli 2021