Juni på Instagram: vannets kraft
Juni kom, og dagene ble fylt til randen av alt som er godt.
2. Våren gjorde ikke så mye av seg i år, men juni kom og eksploderte i sommer. Alt ble farget gult og varmt.
3. Jeg gjennomførte fotoutfordringer, oppdaget små øyeblikk av gull på fotooppdrag, lyttet til vinden og stoppet opp for å følge med på magi på himmelen.
4. Det ble tid for avslutninger. Men også nye begynnelser. Vi fant årets første markjordbær og tilbrakte flere og flere av døgnets timer på verandaen og under åpen himmel.
5. De minste nøt lange sommerdager sammen, og den største lykken var å spise kveldsmat fra samme fjøl. De gule fargene fikk etter hvert selskap av flere andre farger, og blomsterfloraen slo ut for fullt. Vi plantet også marihøneblanding i egne bed, og håper å få enda flere farger der.
6. Etter en lang dag med dobbel (nesten trippel) bursdagsfeiring, vannsklie, vannkrig og basseng, tok vi en tur på jordet for å fotografere litt. Det ble en sakte, dvelende avslutning på en perfekt dag, mens sola kastet dagens siste stråler over fjellkammen.
7. Uka gikk, med mye å gjøre på jobb. Plutselig var det helg igjen, og M og jeg dro til Oslo for å se landskamp i fotball. Vi benyttet anledningen til å dvele så lenge vi kunne midt i alt det urbane.
8. Dagen etter dro vi til Soneren; det gjelder å finne den rette balansen mellom byvibber og landlig ro. Etter mange varme dager på rad ble det overskyet. Det gjorde bare at det ble mer armslag på oss. Det var en tidløs idyll over å bade i refleksjonen til Andersnatten, med konnotasjonene til norske folkeeventyr i bakhodet.
9. Så ble det tid for enda flere avslutninger. Utvekslingsåret til I var fullbyrdet, og hun skulle hjem igjen. Vi prøvde å bruke den siste dagen på å skape gode hverdagsøyeblikk sammen, og forhåpentligvis noen fine siste minner å leve på på vei inn i storbylivet igjen.
10. Vi kjørte I til flyplassen, og kjente på et vemod mens vi så henne forsvinne lenger og lenger inn i sikkerhetskontrollen. På vei hjem stoppet vi i Botanisk hage på Tøyen for å lufte hodene og få noe annet å tenke på. Det var et nydelig sted å revitalisere tankene.
11. Hjemme igjen var dagen på hell, men jeg rakk akkurat å gjennomføre en fotoutfordring. Veldig passende tematikk, siden den røde tråden gjennom juni på mange måter har vært vann. Det har avkjølt oss, underholdt oss og beroliget oss.
I juli kommer E tilbake, og alt vil være i vater igjen. I mellomtiden må vi huske å nyte alle de små øyeblikkene, for lik vannet i elva kommer de ikke tilbake igjen. De skjer nå.