Let´s do 52/14: The hardest part
Noen ganger blir det bare nok.
Da må man pakke kofferten.
Med bamse, pysjamas, tanngodt og kanskje litt kjeks.
Verden der ute er stor.
Men jeg kan veien.
Jeg er seks år og ganske modig.
Jeg skal bare hvile litt før jeg drar.
Man blir sliten av å planlegge nye liv.
Kanskje jeg venter på toget.
Eller på at noen sier unnskyld.
Det hadde vært fint.
Jeg flytter nå.
Helt alene.
Men jeg kommer kanskje tilbake til middag.
Hun gikk. Med kofferten sin og alle følelsene som ikke hadde plass. Og vi så etter henne, med små smil og klump i halsen. For det er ikke så lett å være liten og stor på samme tid. Det er faktisk det vanskeligste av alt. Men hun visste det ikke da -at å gå sin vei også kan være en måte å komme hjem på.
#letsdo52
#thehardestpart
…
PS: Bildene er iscenesatt. Seksåringen vår bor fortsatt hjemme og er heldigvis ganske fornøyd med det.