Instagram i juni: En følelse av kjærlighet i magen

1.Det har vært en spesiell måned, fylt av det lille og nære, det store og uforståelige og det nye og ukjente. Men alt har uansett, på en eller annen måte, knyttet til seg kjærlighet.

2. Lufta bevret av sommerfølelser, og innimellom ble vi belønnet med regnbuer. Solas lange armer fant veien fram til de mørkeste krokene, og M fylte kopper med hjerter og serverte dem til meg.

3. Det ble pinse, og vi dro på årets første campingutflukt. Vi hadde bare plass til én overnatting, men det føltes som innholdet i dagene kunne rommet ei hel uke.

4. Vi kom hjem igjen, og fant en slags hverdagsrytme mellom langhelg og nesten sommerferie.

5. Jeg gjorde en fotoufordring som nesten var som en tidsreise. Vi trengte en fiolin, og E tørket støv av arven sin. Sluttresulatet trakk meg tilbake til da vi var ferskere som familie, og fiolinen hadde en sentral plass i hverdagen.

6. LilleD skulle på sitt første overnattingsbesøk, og vi brukte dagen til å lage fine kvalitetsstunder sammen. Det ble trygt og godt, og hun hadde ingen problemer med å vinke oss av gårde.

7. Resten av oss dro helt til hovedstaden for å se vårt stadig mer populære herrelandslag samle poeng. Vi slo Sverige, Haaland var helt, og stemningen var elektrisk. Men best av alt var det å kunne ha litt tid sammen med E, uten at lillesøster plutselig stjal oppmerksomheten.

8. Så kom det noen spesielle dager. Jeg gjorde mange ting for siste gang; ga mine siste karakterer, var med på avslutninger og pakket og ryddet pulten min. Jeg følte at sommeren senket seg over meg. En fredag kom jeg hjem med en avskjedsbukett i veska, og var med det ferdig som lærer.

9. Midt i limbo fikk jeg ei bok i posten, til akkurat rett tid. Jeg bladde gjennom den og fant de nydeligste fotografier. Så inspirert vil jeg også være i min nye jobb.

10. Jeg trener fotomusklene mine gjennom å fortsette med fotoutfordringene mine. Det er artig å registrere at lilleD har begynt å posere, og gjerne vil være med på det samme som storesøster.

11. Dagene begynte etter hvert å flyte over i hverandre, i den deilige tilstanden som kalles sommermodus. Vi bestemte tempoet selv, ble nyforelsket i hagen, fylte på med blomster både inne og ute, badet og skremte hverandre med hageslangen. Jeg vil våge å kalle det idyll.

12. Men enda så fint vi hadde det, brøt vi opp. Vi hadde en leilighet som ventet på oss i Berlin, og var veldig spente på å bli kjent med den. Etter ei overnatting på hotell var vi på vei, tidlig en lørdagsmorgen.

13. Vi byttet ut en idyll med en annen. Nå er vi i en egen liten lykkeboble, som vi helst ikke vil at skal poppe. Heldigvis har vi ei uke igjen her, og vi skal få innvie juli på aller beste måte.

…

Jeg kaller det ekte kjærlighet.