Foldvik Familiepark: barnevennlig, lettvint og velstelt
I tillegg til campingliv rommet pinsehelga en tur i Foldvik Familiepark. Lite visste vi da vi tuslet inn mot parken hvor innholdsrik dagen skulle bli.
Vi startet med å hilse på små, lodne kaniner og elegante karpefisker.
Deretter bar turen til ballrommet, hvor det var rikelig av baller å boltre seg med.
Store maskiner fascinerer, og når lilleD fikk muligheten til å være anleggsmaskinfører, var hun ikke tung å be.
Vi måtte videre, for vi visste at parken enda hadde mange overraskelser å by på. Så mye faktisk at vi måtte selektere bort noen ting underveis. For eksempel ble et sandkasseeldorado forbigått i stillhet…
Vi hilste på litt flere gårdsdyr, og lilleD ble spesielt fengslet av bukken hun hadde en så fin samtale med.
Det ble mange inntrykk, og innimellom var det godt å bare kunne sitte litt på skuldrene til pappa og ta alt inn over seg.
Vi fikk hilse på enda flere dyr, som lamaer, alpakka, hester, kalver og griser. Det var bare et lite gjerde mellom oss og dem, og det tilførte nok ekstra spenning for de små…
Etter alt dette, i tillegg til et litt overveldende møte med påfuglene og kalkunene, en tur med Foffa-toget og en nesten-tur i zipline var det tid for en god pause. Vi fikk i oss litt varmmat og ladet batteriene under tregreinene.
Etter hvert var det på høy tid med litt action igjen. Utvalgte aktiviteter ble hoppepute og akebakke. Hoppepute var magisk artig, mens akebakken nok føltes litt for stor enda…
Etter actioninnslagene, tok vi et kjapt klesskift, og gjorde oss klare for plaskedammen. LilleD ble tøffere og tøffere etter hvert, og til slutt var vann blitt hennes favorittelement. Tendenser til gåsehud krevde likevel at vi etter hvert avsluttet også denne opplevelsen. Heldigvis hadde vi enda noe godt i vente: vi dro til gruva, der barna vasket fram hver sine edelsteiner i vannrenna. Steinene glitret og glimret i sola, og alle fikk hver sine skatter med seg hjem.
Så var det tid for å bli nostalgiske. I mine barndoms somre fikk vi hoppe i høyet på gården til bestemor og bestefar. Nå skulle lilleD få muligheten til å gjøre det samme en generasjon senere.
Nesten uten at vi hadde lagt merke til det, hadde dagen gått. Liten og stor svidde av den aller siste energien, og så bar det hjemover. Helt hjem, med campingvogna på slep.
…
Vi føler vi har oppdaget en oase av moro, der alt er barnevennlig, lettvint og velstelt. Vi er jo bare nødt til å komme tilbake…