Campingliv

En smal måneskive hang over hodene våre, mens ettermiddagssola kastet armene sine mot oss i vamre omfavnelser. Det var pinse og årets første campingutflukt.

LilleD hadde lengtet etter standa, og så snart vi var framme måtte hun sjekke den ut. Hun varmet føttene i sanda og plasket tærne i vann helt til hun ble innkalt til middag. Turen kunne endt der, og hun ville allerede ha vært fornøyd.

Vi spiste grillpølser ved strandkanten, og sola var fortsatt raus. Etterpå satte barna seg på et piknikpledd, der de koste seg med hver sin skål med lørdagsgodt.

Med stranda bare et lite steinkast unna, måtte lilleD gripe sjansen én gang til før leggetid. Sammen med reisefølget ble det plukket skjell. Vennskapsskjell, rosa skjell og minikonkylier man kunne lytte til havet i. LilleD sovnet med sand mellom tærne og et smil om munnen.

Vi våknet til en ny dag, og også den var full av sol.

Vi brukte god tid. Gikk lenge i pysj. Dekket på til frokost. Kokte skikkelig kaffe. Øvde på å smøre brødskive. Lot dagen komme til oss.

Etter frokost var det strandtid igjen. LilleD fikk nærkontakt med elementene, og ble bedre kjent med strandas mysterier. Før hun trakk tilbake skrev hun navnet sitt i sanda, som en liten kjærlighetserklæring.

Helt til slutt lot hun seg tørke av solas stråler, mettet av lykke. Ikke lenge etterpå var hun klar for en utflukt til et spennende sted i nærområdet. Men det er en helt annen historie….