D og jeg

Vi hadde vår helt egen dag i går, D og jeg. De andre var på jobb, og vi kunne fylle dagen med vårt eget innhold.

Frokosten ble spist i paviljongen, og solstrålene fant gylne lokker å danse i.

Etter at maten hadde lagt seg, ikledde vi oss badedrakter og sjøsatte en båt. Vi plasket lenge i vannet, og fikk svalet oss godt ned i den insisterende sommervarmen. Etterpå tørket hånddukene våre godt i vindtakene som etter hvert kom på besøk på uteplassen vår.

Vi tok på oss litt varmere klær og pakket til piknik. Jeg ville ta D med til et magisk sted like i nærheten. Det viste seg at stien var gjengrodd, og det ble vanskelig å orientere seg. Stående i vegetasjon som var høyere enn D, med nærgående edderkopper og ingen lyder som tydet på at vi var i nærheten, bestemte vi oss for at det beste var å snu. Det ble piknik på plenen til naboene i stedet. Den medbragte nista smakte heldigvis like godt der.

Det ble etter hvert middag og litt rolig innetid. Det var godt å slappe litt av etter mye frisk uteluft. Men etter hvert trakk vi ut igjen, for å få plass til litt mer bading mens det enda var mulig. Etterpå tørket badedrakten av seg selv mens vi fortløpende fant på sprell i hagen.

Etter en dag med mye varme i lufta, måtte vi ta oss tid til å vanne plantene våre, både i og utenfor drivhuset. Veksten har skutt fart den siste uka, og nå er det endelig en del på gang. Det er spennende for både D og meg å følge med på.

Dagen gikk mot kveld, og vi brukte opp resten av energien vår på trampolina. Latteren trillet, og det ble mange gode klemmer mellom luftige svev og vågestykker.

Gladslitne av en fin dag som var bare vår, trasket vi inn til kveldsmat og kveldsrutiner. På verandaen står skoene våre, side om side -ett stort par og ett lite par- og minner om oss to. Sammen.