13. juli: Reggia di Caserta
Solid frokost på takterassen i dag. Vi skulle på en ny utflukt, og visste at store deler av dagen kom til å gå. Turen gikk til Reggia di Caserta, det kongelige palass, som i sin tid hadde som mål å overskinne slottet i Versailles.
Allerede før vi hadde kommet oss inn, lot vi oss imponere. Jeg tok noen bilder, men de yter ikke rettferdighet til storheten og skjønnheten. Her kommer likevel et lite bilderas som kan gi et lite inntrykk av opplevelsen.
Det ene rommet etter det andre tok pusten fra oss. Her skulle vi hatt mye mer tid, så vi kunne lest om historier og levd liv knyttet til slott og rom. Det var så vakkert at jeg gikk rundt med tårer i øynene. Jeg ble rett og slett litt overveldet.
Etter en liten svalende pause i slottets café, gikk vi ut. For der lå en fantastisk kongelig park og ventet på oss.
Vi måtte bare velge oss en del av parken, ellers hadde vi blitt gående i den i timesvis. Det var rett og slett ikke gjennomførbart i varmen. Vi utrustet oss med vann og la ut på ferden. Igjen ble vi imponert. For et fantastisk anlegg. Her lå det selvfølgelig også mange historier, men de ble det ikke anledning til å sette seg inn i denne gangen.
Oppsummert var opplevelsen helt fantastisk. Vi fikk se menneskelig skaperkraft på sitt beste, og det var fascinerende å tråkke i sporene til historiske storheter. Tenk at jeg nå har vært i samme rom som Goethe en gang var! D følte seg som den prinsessen hun vet hun er, og det var en gave å se hvordan øynene hennes lyste når hun beveget seg gjennom salene.
Vi dro hjem fulle av inntrykk. Slitne, på den gode måten.