12. juli: Museum i Teano, bading og femretters middag på La Molara

Denne dagen skulle vi egentlig på øyutflukt, men til frokost oppdaget vi at fergeavgangen var innstilt. Vi hadde satt på alarm for å komme tidlig i gang, og fikk plutselig bonustid.

Etter litt kjapp research, bestemte vi oss for å legge en liten tur til Teano.

Vi fant noen skygger under de store trekronene, men vi var godt opphetet etter bilturen. Selv om vi har blitt som de lokale og kjører rundt med vinduene vidt åpne mens vinden rusker oss i håret…

Det måtte bli is igjen.

Vi kikket litt rundt i byen, og det var bare å la seg sjarmere. Vi ble servert det nydeligste italienske bakverk på café, og D fikk hjertelige tilrop fra noen godt voksne damer som hadde samlet seg på et fortau for å snakke om store og små ting i livet. Bellissima!

Vi gikk en tur på museum, og fikk hele lokalet helt for oss selv. Det var fascienerende, og jeg kunne ha blitt der i timesvis. Men vi nærmet oss fort siesta, så da var det best å gjøre seg ferdig.

Vi dro videre for å se på det lokale amfiet. Der skulle det være et helt kompleks å se, men dessverre ble vi skuffet. Området var inngjerdet, og det var lukket og låst. Det var gjengrodd og rufsete, og det så ut som naturen var i ferd med å ta arealet tilbake.

Vi dro hjemover igjen, og siden det fortsatt var mye dag å ta av, rakk vi en tur i bassenget på La Molara. Det er lite som gjør jentene våre lykkeligere enn å plaske rundt i vannet.

Etter å ha fresha oss litt opp, spaserte vi rolig ut av huset og mot La Molara igjen. Ikke for å bade denne gangen, men for å gå på restaurant. Det var den gylne timen, og alt rundt oss var pakket inn i magisk lys.

Mens vi gikk krøp sola bak fjellkammene, og dagens siste solstråler skapte fotomagi.

Det var nok ikke helt planlagt, men plutselig hadde vi bestilt en italiensk helaften, med alt det innebærer av retter: Antipasti (forrett) - iI primo (første hovedrett) - Il secondo (andre hovedrett) - I dolci (dessert). Jeg bestilte en havmeny, og i løpet av de tre første rettene spiste jeg meg gjennom blekksprut, kamskjell, laks, reker og sverdfisk. Desserten kom i to deler, med en fruktsalat først, før vi fikk kaffe og ostekake. Reelt sett ble det altså fem retter denne kvelden. For et gilde! Men utrolig godt.

Vi gikk hjem i mørket, og lot oss fascinere av lydene rundt oss. Det raslet i kratt, og vi måtte bruke sansene på en annen måte enn på høylys dag. Litt ekstra spennende, men vi kom trygt hjem.

Previous
Previous

13. juli: Reggia di Caserta

Next
Next

11. juli: Marked i Sessa Aurunca, tur til Gaeta og strandidyll