11. juli: Marked i Sessa Aurunca, tur til Gaeta og strandidyll
Det ble en ny dag, og igjen tok vi oss god tid om morgenen. Litt for god tid, kanskje.
Vi hadde nemlig planer om å gå på torsdagsmarkedet i Sessa Aurunca. Der hadde de utrolig mye fint, og her kunne vi lett ha gjort unna det vi trengte å gjøre av handling i Italia. Dessverre var vi litt sent ute, og bodene begynte å pakke ned før vi hadde fått sett oss ordentlig rundt. Litt ergelig, men enda et påskudd for å komme tilbake ved en senere anledning.
Vi gikk mot parkeringsplassen, klare for neste destinasjon. Med oss hadde vi hver vår vifte kjøpt på markedet. De skulle vise seg å komme godt med videre i oppholdet.
Ferden gikk videre til Gaeta, og der fikk vi nesten hakeslipp. Det var vakkert og rent uansett hvor vi snudde oss, og overalt var det visuelle nytelser.
Vi dvelte en stund ved havna. M, som er nordlending på sin hals, nøt å lytte til bølgeskvulp og kjenne på sjølufta.
Etter litt tilfeldig omflakking, fant vi oss en nydelig plass å sette oss ned med litt deilig, svalende gelato.
Vi tok en titt på middelalderbyen, og lot oss enda en gang imponere. Vi kjente at her skulle vi gjerne vært lenger, men det lå hele tiden i bakhodet at her hadde vi planlagt strandtid også. Vi gikk etter hvert mot bilen, og sugde til oss alle inntrykk på veien.
Det var flere strender å velge mellom, og her mistenker jeg at det er vanskelig å velge feil. Strendene her er kjent for å være idylliske, med gylden sand. Strandbesøket innfridde, og vi ble værende så lenge det var mulig. Med salt i håret og en deilig varme i kroppen, tok vi en liten tur innom lekeplassen rett rundt hjørnet. Mens sola sank bak fjellene, brukte D opp det siste hun hadde igjen av energi.
På vei ut av byen fanget jeg noen siste inntrykk…
…før vi i et svakt øyeblikk stoppet i nabobyen vår og kjøpte pizza å ta med hjem -igjen. I Italia er det lite middag å oppdrive før åtte, og for en varm femåring er det mer praktisk å spise pizza margherita som sen middag enn en tung kjøttrett. Nydelige farger å sitte å vente på at pizzaen gjør seg ferdig, for øvrig.
Hjemme på takterassen snakket vi om dagens opplevelser, avkjølte oss med de praktiske og vakre viftene, og spiste pizza til lyden av sirisser.