Seterliv, Rjukan matfestival, barnlig moro og VIP-følelse på høyfjellshotell

Tidligere i juli tok vi en impulstur til Rjukan, da vi ble invitert til matfestivalen de arrangerte der. Vi måtte over fjellet, og etter tips fra de gode naboene våre, stoppet vi på Håvardsrud seter på veien. Der vi fikk smake litt på nettopp seterlivet.

Lille D var strålende fornøyd når hun etter kun få minutter hadde fått hilse på både en gris, kalver, en liten kanin og flere høner.

Det var ikke noe å si på utsikten, med klar sikt mot Gaustatoppen. Vi lot oss friste til å ta en kaffe- og sauplapp-pause, og nøt mer av utsikten i den svært friske vinden.

Vi utforsket videre, og støtte på flere kaniner og en gjeng med sauer. Vi ble også minnet på at dette er en livsstil, og at budeiene er like ekte som rømmegrøten man kan få kjøpt i serveringslokalet.

Vi hadde en avtale vi måtte nå, så vi måtte reise videre før vi var helt klare. Men vi rakk å snakke litt med geitene, flire av at alt fjørfe på hele setra fulgte etter oss til parkeringsplassen, samt vinke til hestene fra bilen.

Jeg fikk ikke tatt noe særlig bilder fra festivalen. Av og til er det viktig og riktig å bare legge vekk kameraet og nyte. Søsteren min jobbet i en av matbodene, og vi fikk smake deilig mat derfra. Vi fikk også med oss massevis av gode smaksprøver hjem, og ble rett og slett litt overveldet av all gavmildheten.

Mens vi ventet på at søsteren min skulle gå av vakt, fant vi oss en lekeplass å slå ihjel tid på. Lille D hoppet av glede, mens storesøster E en stakket stund kastet seg ut i herlig lekenhet. Videre gikk ferden til Gaustablikk høyfjellshotell, der vi igjen ble utsatt for ubegrenset gavmildhet. Vi fikk middag, kaffe og dessert på huset, omvisning og mange gode smil. Sjelden har jeg følt meg så VIP som akkurat da.

…

Vi tok oss bare en dagstur over fjellet, men jammen ble dagen både innholdsrik og full av gode ting som vi ikke hadde noen forventninger om. Jeg slår herved et slag for improviserte turer. Det blir så ofte så innmari bra.