Livet på campingen, del II: Bursdagsfeiring, dyrepark og spicy mat
Denne dagen våknet vi med et bursdagsbarn i gjengen. I fylte 17 år, og vi ønsket å gi henne en gave som ikke tar opp plass i kofferten, når hun om ikke lenge avslutter utvekslingsåret sitt. Vi vendte derfor nesa mot Dyreparken Kristiansand.
Allerede i inngangspartiet ble vi fascinert av for oss eksotiske dyr. Det blir aldri kjedelig å prøve å telle stripene på en sebra, eller prøve å få øye på den blå tunga til sjiraffen…
På begynnelsen av dagen var mange av dyrene enda inne, så vi måtte komme på besøk til dem. D og I godsnakket med dem, og det så ut som kommunikasjonen fungerte akkurat som den skulle.
D hadde vært veldig spent på å se løvene, men hadde en strategi. Hun har lest at løver er redde for mus, så hun hadde bestemt seg for å komme med små pip når hun stod foran dem. På den måten tenkte hun at hun skulle få overtaket. Hun gjennomførte planen sin, og kom med de yndigste pip foran løvene. Hun fikk bekreftet at strategien funket, for den store hannløva ble så redd at han måtte tisse. Akkurat da var hun dyreparkens modigste barn. Det var hun i alle fall overbevist om selv…
Parken var i full vårblomstring, og det var en fryd å bevege seg mellom de ulike postene. Det lå litt ekstra forventninger i lufta på vei til orangutangene, for de er blant våre absolutte favoritter.
De var heller ikke ute, men vi fant dem heldigvis inne. Der bl evi godt underholdt av en leken ungdom.
Og så var det tigrene, da… Vi kikket nysgjerrige etter babyene, men fant dem ikke.
Rett før lunsj sveipet vi innom Kutoppen, og D trodde nesten at hun så en enhjørning. Det var stor stas å få kose med den og kjenne etter om den kanskje var litt magisk.
På vei til en lunsjstopp ble det en liten stopp i en lekepark også. Det det er viktig å få klatra og vært litt akrobat når man først er på et sted som inviterer til det…
Etter lunsj gikk vi for å se hvordan det går med Julius og familien hans. Vi kom akkurat i tide til en presentasjon, så det var veldig folksomt der. I det hele tatt var det veldig folksomt i parken denne dagen. Mens presentasjonen pågikk gikk vi derfor inn i apehuset, i den tanke at vi ville være litt mer for oss selv så lenge det foregikk. Det viste seg å stemme.
Endelig kom vi til flamingene, mine fotofavoritter. De er så fotogene, og med vannflata som speil blir det dobbelt så vakkert. Her ble jeg stående lenge.
Taspiren er Es favoritt, så da måtte vi selvfølgelig innom og hilse på den også.
Kardemommeby var enda et høydepunkt. Jeg elsker estetikken og atmosfæren her, og igjen gikk jeg amok med kameraet. Det var et høydepunkt for D å få snakke med tante Sofie…
…og begge jentene mistet grep om tiden mens de lekt seg med vannet i fontena.
På vei mellom Kardemommeby og basaren, møtte D på ei and. Den fulgte etter henne en stund, og var nok mye skumlere enn både løvene og tigrene til sammen. Heldigvis ble de venner og vel forlikt etter en liten stund…
D fikk med seg pappa M på en liten karuselltur. Hun løftet tomlene i været for å vise at hun ville ha mer fart, mens M smilte mer og mer anstrengt. Hun kom nok ut av situasjonen som den mest actionsultne av de to…
Vi avsluttet dagen i dyreparken ved å spasere gjennom eventyrskogen. D elsket figurene hun kom forbi, og lagde seg historier om hva som hadde skjedd med hver og en av dem.
…
Etter en innholdsrik dag i dyreparken la jeg vekk kameraet og lot resten av dagen skje uten et objektiv mellom meg og verden. Vi tok bursdagsbarnet med på indisk restaurant, og utfordret hverandre til å gå en styrkegrad høyere enn det vi følte var trygt. Det var sterkt, men utrolig godt. Vegetarisk indisk mat kan absolutt anbefales!
Helt til slutt spiste vi tropisk aroma i forteltet til reisefølget vårt. De hadde investert i vifteovn, siden vårkveldene viste seg å være kjølige. Ingen frøs på tærne, og alle var varme i magen av en fin dag.