Inne i eventyrskogen

Med jevne mellomrom går vi på oppdagelsesferd inn i eventyrskogen. Den ligger like ved der vi bor, men representerer likevel en helt annen verden.

På vei inn kan det være mange fristelser, men det er like greit å la dem bli en del av oppdagelsesferden. Alt blir så mye bedre når man husker på at veien er målet.

Skogen vi kommer inn i er gammel, og frodige trekroner holder beskyttende armer over oss. Når vi er på besøk her er vi vernet av trærnes tidløse omsorg.

Vender vi blikket ned, erfarer vi at bakken også gir en egen beskyttelse. Den er myk, demper alle skarpe lyder og gir en behagelig duving når vi setter foten ned på den. Inne i skogen er vi på alle måter ivaretatt.

Vi møter riktignok på noen utfordringer innimellom, for skogen er sin egen herre. Heldigvis stimulerer det bare teambuilderegenskapene og er med på å skape karakter.

På veien stopper vi opp og snakker om det vi ser og hører. Vi lager små fortellinger for oss selv som kan forklare hvordan det vi kommer over henger sammen. Da blir eventyrskogen litt ekstra eventyrlig, og hver tue rommer liksom sitt eget lille liv. Skogen puster rundt oss, og er et mysterium vi prøver å bli litt bedre kjent med.

Det kan bli litt i overkant spennende innimellom, men da er det alltid ei varm hånd å holde i eller sterke storesøsterarmer som holder verden samlet.

Man mister følelsen av tid i eventyrskogen. Alt er lyder og lukter og naturens puls. Men man må være forsiktig så man ikke fortaper seg helt der inne. Man må rive seg løs fra den myke skogbunnen og naturens ange og vende tilbake til verden utenfor.

…

Eventyrskogen blir ikke borte. Den ligger der og venter på neste besøk. Bare et lite steinkast unna.