Høstdager på kanten av sesongen

Det var måneden for hallovenn, kortere dager og en stille venting på at vinteren skulle komme.

Det var om å gjøre å få dagene til å telle, så det ikke bare ble en ventemåned, fort glemt for ettertiden. Vi prøvde å fylle dagene med små, gylne øyeblikk. Å spise pannekaker med blåbær kvalifiserer for et sånt øyeblikk. Herlig sølete og veldig godt.

Morsinstinktet var allerede godt etablert, og vi ble vitne til rolig lek, med kos, klem og harmoni. Det var høytid i stua når dukka fikk omsorg.

Rampestreker var det også flust av, og ekstra artig var det å gripe inn i voksenverdenen. Som når hun stakk av med paprikaen til fredagspizzaen, og tok et godt innhugg i den. Bare for å kontrollere kvaliteten.

Det var kult å henge med storesøster, og da turte hun å strekke seg litt ekstra. Som når hun stod i vinduskarmen og kikket ut over bygda si. Sammen med E var det ikke skummelt lenger, bare spennende.

Og sånn gikk enda en måned i lilleDs liv. De små tingene krydret dagene våre. Når jeg ser på disse hverdagsøyeblikkene i ettertid, blir jeg så uendelig rørt. Jeg er glad for at jeg ikke bare har fotografert de store hendelsene; det er jo disse små øyeblikkene som best bringer fram stemningen fra nettopp den tiden i livene våre. Blikkene, smilene, lekene, påfunnene.

…

Oktober 2020