Et nostalgisk skolebrød
Hvert år markerer vi vår egen skolebrøddag, 16. november. Det er til minne om pappaen min, og bestefaren E og D aldri fikk treffe. Men vi har tatt med oss humøret, humoren og verdiene hans i oppdragelsen av jentene våre, så han har på en måte vært med oss likevel.
Hver lørdag dro han på den lokale cafeen og fylte ut tippekupong med kompiser. Noen ganger var jeg med, og da fikk jeg alltid et skolebrød å kose med. Andre ganger dro han alene, men da kom han alltid hjem med en papirpose fylt til randen av skolebrød til hele familien. Lørdagskos og kjærlighet i herlig harmoni.
16. november ville pappa fylt år, og selv om det er lenge siden siste bursdagsmarkering, holder vi fast i skolebrødmarkeringen. Gode minner ruster ikke.