4. juli: Friedrichshain

En ny dag startet med en lengre tur med S-Bahn. Vi skulle til Friedrichshain, som er herlig rocka og fargerik. Vi landet først i RAW-Gelände, et område der kreativiteten vibrerer. Det var for kunstnere flest enda litt tidlig, så vi kom til rolige omgivelser. Det ga mye rom til å fotografere. Vi har vært her mange ganger før, men kunsten er levende og endrer seg hele tiden. Det er derfor alltid nye uttrykk å la seg fascinere av.

Man blir litt rampete med så rocka omgivelser, og kan få helt merkelige innfall…

Etterpå streifet vi litt rundt for å ta inn enda mer av stemningen i bydelen…

…til vi kjente at det rumlet i magen, og vi var klare for litt lunsj. Vi fant et sted og slo oss ned. Lille D var veldig selvstendig; konverserte, vandret, spiste med stor appetitt -og fotograferte med kameraet mitt… Hun er blitt veldig trygg i storbyen.

Dramatisk gulv…

Etter at maten hadde lagt deg godt i magen, tok vi beina fatt igjen. Men vi hadde ikke gått langt før vi fant et sted vi bare måtte innom. Det til tross for at vi enda hadde matrester mellom tennene etter lunsjen…

For hvem kan vel stå imot en fusion av café og plater? Ikke vi, i alle fall. BANKERT. Vinyl-Café appellerte til estetikeren i meg, gjennom det lekre mid century-interiøret, grønne planter og historiske detaljer. Den appellerte til gastronomen i meg ved å servere et perfekt balansert kakestykke og en kaffe med latte art på toppen, som holdt seg intakt helt til siste slurk. Det er godt håndverk. Og den appellerte til musikkelskeren i meg, idet veggene var fylt med vinylplater som kunne kjøpes, og det var valgt helt riktig musikk som stemningsskaper i bakgrunnen.

Vi har lært oss noen rutiner etter flere dager i storbyen, og en suksessfaktor for å få en mest mulig harmonisk dag er å legge inn minst én stopp i en lekepark. Dagens park hadde en brannmannstang, og den ble veldig populær.

Vi hadde ett siste mål før retur til leiligheten, og på vei dit fikk vi bekreftet at det skjer en del i bydelen. Bygninger kommer til, og det foregår en form for ansliktsløftning. La oss bare håpe at man klarer å ta vare på sjelen og egenarten.

Helt til slutt dro vi til East Side Gallery. Det hører liksom med å kontemplere litt over murens rolle, når man først er i Berlin.

Det blir en tur til Friedrichshain igjen på onsdag. Mer om dette senere…