9. juli: Roccamonfina, bading på La Molara og take away-pizza
Det passer perfekt å innta frokosten på takterassen. Med rik tilgang på alle slags frukter, kaffe laget på den italienske måten og lune croissanter er det fort gjort å bli i sittende en stund. Vi har jo ferie, så hvorfor ikke?
Etterpå kjørte vi på svingete, trange veier mot Roccamonfina, en liten buy som ligger i hjertet av en utdødd vulkan. Vi kjørte til fjells, men kufta kunne på ingen måte sammenliknes med den friske norske fjellufta. Vi startet besøket med en avkjølende is, før vi gikk i gang med å utforske stedet.
Vi visste sånn omtrent hva vi ville se da vi kom, men mistet litt fokus underveis. Vi ble gående og kikke, og la bak oss mange trappetrinn. Vi hadde byen stort sett for oss selv, for det var midt i siestaen. De lokale var erfarne nok til å holde seg unna sola disse varmeste timene. Vi kjente etter hvert at vi trengte en pause til, og fant heldigvis en liten café som holdt åpent.
Ikke bare fikk vi tiltrengt påfyll av drikke. Vi fikk lokale oliven, salt potetgull, sitronskiver og mengder av isbiter. Akkurat da var det den største lykken. Vi møtte en servitør som gjerne ville snakke engelsk med oss, og som var fryktelig forbauset over at det var kommet nordmenn helt til hennes avkrok. Vi samlet krefter, og ble vitne til at lokale kom og gikk for å få væskepåfyll og snakke om store og viktige ting. Et par veldig stilige politimenn kom også innom. Her snakker vi uniformer, altså.
Etterpå gikk vi til byens utsiktspunkt, hvor vi kunne se Vesuv i det fjerne.
På hellingen rett nedenfor lå det en lekeplass, godt skyggelagt av trærnes store kroner. Der brukte vi også litt tid, mens sirissene lagde soundtracket som har blitt en så stor del av turen.
Turen til Roccamonfina ble ikke helt som forventet, men det ble en fin tur med god atmosfære og plass for å improvisere.
Jeg fikk lov til å ta noen bilder av E i bakgården. Den inviterer jo til fotoshoots.
Her er med av bakgården vår. Bak den oransje persiennen befinner kjøkkenet seg. Over der er soverommet M og jeg har brukt.
Etter dagens utflukt dro vi til La Molara for å avkjøle oss i bassenget der. Og etter å ha tuslet hjem varme og godslitne, bestilte vi take away-pizza vi nøt på takterassen. Det finnes verre ting enn å starte og avslutte dagen rundt et langbord på en takterasse i Italia…