25. juni: Ankomst Berlin

Vi kom fram til byen vi kaller vår på lørdag formiddag. Reisen fra Gardermoen til vårt nye inngangsparti hadde gått så smurt at vi hadde ankommet for tidlig. Vi fant en park i nærheten der vi spiste en lett lunsj mens vi ventet. Når vi endelig slapp inn i leiligheten vi skal bo i, var det ingen tvil om at det var verdt ventetiden. Vi bor i en ombygget fabrikk, med god takhøyde, store vindusflater, en liten balkong og gjennomført industriell stil. Jeg elsker det.

Vi hadde litt lite søvn i bagasjen, så vi gjorde alt litt enkelt den første dagen. Vi innviet livet i Berlin med et take away-burgermåltid.

LilleD var rastløs, mens E ville hvile. Det løste vi med å la eldstejenta få henge litt alene i leiligheten, mens resten av oss gikk på en liten ettermiddagstur. LilleD var først litt forsiktig, men ble fort tryggere. Og når pappaM viste at noe gikk an, hermet hun gjerne.

Lekeapparatet med den store sklia måtte prøves ut først. Det er noe med lilleD og sklier…

Deretter brukte hun god tid i huskestativet. Der var det flere andre barn, og selv om de ikke snakket samme språk, lo de sammen.

Så valgte hun seg noen balanseutfordringer…

…før hun valgte seg balansekunster og hopping på én og samme tid. Det holdt hun på med helt til sola krøp ned bak tretoppene og det var på tide å tusle tilbake til leiligheten.

Selvfølgelig var det ikke helt straka vägen. Først måtte hun undersøke maten noen hadde satt fram til en festlig sammenkomst, ta noen piruetter, og balansere litt på en murkant.

På veien hjem hadde vi det ikke travlere enn at vi tok oss tid til å se nærmere på det lilleD ville undersøke. Hun tok inn alle inntrykk, og syntes alt var spennende. Den genuine gleden hennes var smittende, og plutselig hadde hverdagen fått et gyllent omriss, også for oss voksne.

Vel hjemme handlet det bare om å lade batteriene før neste dag. M og jeg unnet oss hver vår Fritz-Kola, mens E koste seg med is rett fra boks -med spiseskje.

Den første dagen var bare god. Hva vil de neste bringe?