1. og 2. juli: Med en treåring i storbyen
Morgen: LilleD danset og sang til Let it go med full innlevelse. Hun er Elsa store deler av tiden.
Kveld: Vi bestilte litt mexikansk mat. Det var jo fredag, må vite, og noen tradisjoner må man hegne om…
Timene imellom ble brukt på Kurfürstendamm. Der var det greiest uten kamera…
Heldigvis hadde jeg kamera med meg neste dag. Da spiste vi lunsj på Impala Coffee. Lokalet var utrolig fotogent, og jeg måtte bare knipse litt når det var åpning for det.
Til og med lilleD ble inspirert, og hun bare MÅTTE låne kameraet mitt og forevige noen motiver selv. Det er litt greia for tiden…
Det må sies at det tidvis ble litt hektisk under lunsjen. LilleD var i rampelune, og det var mye energi i sving. På vei videre inn i dagen bet jeg meg derfor merke i beskrivelsen ovenfor. Den appellerte nok litt ekstra til meg akkurat da…
Vi tok en stopp i en park, for å la familens sjef få bruke opp litt av overskuddsenergien. I mellomtiden lot jeg meg sjarmere av damen i hvitt, som så ut til å være helt sin egen sjef. Hun gled elegant gjennom parken med en sval kjole, et glass med stett i hånden -og to hatter på hodet. Herlig!
Resten av dagen brukte vi til å rusle rundt i nabolaget. Vi fant noe nytt og oppsøkte gamle favoritter. Saint George´s English Bookstore er en slik gammel favoritt. Her inne glemmer man tid og sted, og alt handler om bøker: skattejakten, lukten som stiger opp når man åpner er høyt elsket bok, teksturen på arkene…
Vel… Sånn har det i alle fall vært før. Denne gangen gikk det litt fortere i svingene, da lilleD ganske fort hadde sett seg ferdig i barnehjørnet, og helst ville ut og springe barbeint på byasfalten…
Det måtte bestikkelser til: kjærlighet på pinne og utsikt til kake. Og en prompepute.
Dagen humpet videre på litt skakt vis. Det kan være krevende med en trassig treåring i storbyen. Men heldigvis ikke verre enn at vi allerede nå kan le av det…